Was this page helpful?

Filmskolelærerhåndboka

    Innholdsfortegnelse
    Ingen headere

    en håndbok for lærere på Den norske filmskolen

    v. 0.9.3b

    Grunnlag for filmskolens utdanning

    Den norske filmskolens kunstfaglige utdanning skiller seg klart ut fra en akademisk/vitenskapelig utdanning hvor man er opptatt av viten og kunnen[1]. En kunstfaglig utdanning slik den er satt opp på Den norske filmskolen skal utvikle unge talenter sine evner til å skape verk som kan gi et publikum en opplevelse – en emosjonell erkjennelse. I en slik utdanning er viten og kunnen uinteressant i og for seg selv, selv om de er høyst relevante som bidrag til å gi kunstneren tilgang til et større register av verktøy som kan brukes i skapelsen av verket.

    Den norske filmskolen tilbyr en kunstfaglig filmutdanning basert på en egen pedagogisk linje. Grunnmuren i denne erfaringsbaserte pedagogikken er ideen om at begrensninger fremmer kreativitet, og at skolen skal legge til rette for at studentene skal kunne prøve og feile innenfor bestemte og velfunderte rammer. Tidlig i utdanningsforløpet er disse rammene bestemt av skolens pedagogiske personale, mens etterhvert som studentene utvikler sine kunstneriske ferdighter får de større ansvar for å bestemme rammene selv.

    Utdanningens oppbygning

    Utdanningstilbudet tar utgangspunkt i Den norske filmskolen – Bachelor i Film og TV: Studieplan[2]. Dette dokumentet beskriver hele det 3-årige forløpet og skal ligge i bunn i alt vi gjør. Den er både vår kontrakt med studentene, vår kontrakt med hverandre, og vårt “kart” som viser hvor vi vil ha studentene hen.

    Filmskolens kunstfaglige bachelor (internasjonalt Bachelor of Fine Arts – BFA) er to-delt. Den ene halvparten beskriver vår fellesundervisning mens den andre beskriver hver enkelt linjes undervisning. Det som er beskrevet er målene: hva er det vi vil studentene skal oppnå i sin tid hos oss, og hvordan skal vi få dem dit hen.

    Fellesundervisning og linjeundervisning er gjensidig avhengig av hverandre. Film som vi utøver det på Den norske filmskolen er en kollektiv kunstform, og fellesundervisningen skal gi studentene både et praktisk/teoretisk rammeverk og felles språk til å forstå dette og sette sitt eget kunstneriske virke i en større sammenheng. Studiet skal gi studentene praktisk erfaring i å jobbe som del av et kreativt team, og samtidig bidra med sitt eget kunstneriske særpreg til helheten.

    I linjeundervisningen skal studentene utvikle sine kunstneriske evner og håndverksmessige ferdigheter innenfor egen disiplin, men samtidig skal de forberedes til å bidra på best mulig måte i fellesøvelsene.

    Med ni linjer, alle med sine egne emner, og fellesundervisning og produksjoner med sine emner, er filmskolens utdanning meget kompleks. Når man i tillegg til dette skal ta hensyn til studentenes ståsted og sørge for å møte dem der de er for å kunne gi dem de best tilpassede utfordringene for å sørge for deres utvikling, er det lett å skjønne at det er viktig å sørge for effektive verktøy for god kommunikasjon mellom lærere, faglig ledelse, administrasjon, teknisk avdeling og studentene.

    Eksempler på pedagogiske og andre verktøy vi bruker for å sørge for at undervisningen til enhver tid skal holde høyest mulig nivå er:

               •          faglige samlinger

               •          driftsmøter

               •          oppgavetekster

               •          hensiktserklæringer

               •          timeplanen

               •          kursbeskrivelser

               •          evalueringer

               •          digitale kommunikasjonsverktøy (kalender, rombooking, dokumentlagring, osv.)

    Pedagogisk fundament

    Filmskolens utdanning er basert på noen fundamentale pedagogiske prinsipper som gjennomsyrer alt som skjer. Disse utelukker ikke at enkeltworkshops kan være basert på alternative teknikker og prinsipper, men utdanningen som helhet er formet etter samme filosofi.

    Når en student starter på Den norske filmskolen er det brukt betydelig tid og ressurser på å konstatere at vedkomne har et talent som kan utvikles på Filmskolen. Opptaksprosessen er krevende og grundig, og, selv om det er umulig å være 100% sikker, skal sørge for at de studentene som kommer inn har et kunstnerisk potensiale.

    Skolens hovedoppgave er så å sørge for at studentene gis muligheten til å utvikle det talentet som filmforteller på den valgte linjen. Av den grunn er det viktig at skolens lærere har fokus på den helhetlige utviklingen av dette talentet over tid; det viktig er ikke om studenten utvikler gode ferdigheter innenfor linjens tekniske krav, uansett om det gjelder dramaturgi, lyssetting eller lydopptak, men at disse ferdighetene anvendes som kunstnerisk redskap for å skape filmfortellingen.

    I tillegg er utdanningen lagt opp som et intergrert forløp, hvor (med enkelte unntak) det ikke er mulig å se enkeltkurs, workshops, øvelser eller emner som isolerte enheter. Gjennom løpet som legges opp skal studenten bygge opp et bredt og betydelig erfaringsgrunnlag som samlet sett vil føre til utviklingen av vedkomnes talent.

    Over tid og i de forskjellige linjene brukes mange ulike undervisningsformer, men felles for de fleste er en filosofisk tilnærming som er basert på konstruktivismenog relaterte pedagogiske teorier. I sin enkleste form går dette ut på at læring skjer i samspillet mellom lærere og studenter, i motsetning til at læring skjer i en enveisoverføring fra lærer til student.

    I en konstruktivistisk læringssituasjon er ligger det et stort ansvar på læreren å kartlegge studentenes eksisterende kunnskap og ferdigheter, for så å skape målrettede undervisningsopplegg som skal utfordre studentene til å strekke seg etter ny læring - i den såkalte “zone of proximal development”. Det vil si, studentene lærer mest i situasjoner hvor de selv skal gjennomføre oppgaver de ikke mesterer fra før men kan gjennomføre med veiledning. Dette er en motsetning til den mer tradisjonelle “mesterlære” hvor lærlingen forventes å utvikle seg ved å observere og gjenskape mesterens arbeide og metoder. Dette er videre beskrevet senere i denne håndbok.

    Faglige samlinger

    Filmskolens personale samles med jevne mellomrom, men den viktigste samlingen er uken før studentene kommer tilbake fra sommerferie i august hvert år. Disse fem dagene gir en mulighet for oss å snakke sammen i ro og fred uten det daglige presset som kommer når studentene er i hus.

    I løpet av uken er vi innom ting som:

               •          pedagogisk utvikling

               •          planlegging: studieplaner fremover

               •          ressursbruk

               •          faglig-teknisk-administrativt samarbeide

               •          korte, praktiske kurs

    pedagogisk utvikling

    Filmskolens pedagogikk er en erfaringsbasert læringsform som skal danne grunnmuren for alt vi gjør. For at vi skal kunne levere den utdanningen vi lover, på det nivået vi ønsker, må alle ansatte – teknisk og administrative så vel som faglige – ha en basisforståelse for denne pedagogikken og hvordan den fungerer. En god innføring er beskrevet i et intervju Rush Print gjorde med dekan Thomas Stenderup august 2010 med tittelen “Filmskolen ER retten til å begå feil”.

    Pedagogikken er under stadig utvikling. Flere har forsøkt å beskrive den, bl.a. den danske forskeren Heidi Philipsen i sin avhandling Dansk films nye bølge : Afsæt og aftryk fra Den Danske Filmskole, hvor hun legger frem sine resultater fra et nærstudium av suksessfaktorene bak Den danske filmskolen på 1990-tallet.

    Hovedbegrepene beskrevet i Philipsens avhandling er:

               •          ”stillasbygging”Dette er et begrep tatt fra den pedagogiske teorien konstruktivisme. På det enkleste plan handler det om at det pedagogiske personalet bygger “stillas” rundt studentene. Innenfor denne rammen skal studentene prøve og feile, men stillasene eksisterer for å sørge for at de ikke blir satt på større utfordringer enn de kan makte og at de kan støttes dersom det er nødvendig. I denne relasjonen er det meget viktig at lærerne ikke opptrer som “mester” som viser hvordan ting gjøres for at studentene kan kopiere den; snarere tvert i mot: det avgjørende er at studentene får anledning til å gjøre og lære fra sine egne feil.
    Stillasbygging krever kontinuerlig oppfølging, da rammene som er satt må ikke bli statiske. Det øyeblikket studentene føler at rammene enten blir for stramme, eller er så løse at de blir utrygge, minsker effektiviteten av dem. Underviseren har et ansvar for å kontinuerlig observere studentenes utvikling og justere stillasene/rammene deretter.
    Det man ser etter er det den russiske teoretikeren Lev Vygotski kalte ”sonen av nærmeste utvikling”[3], altså der rammene er de rette for å gi studenten den optimale utfordring og utvikling. Det fungerer best når man har selvdrevne studenter, som er det vanlige på Filmskolen. I tillegg krever det tett oppfølging og observasjon fra underviseren da man må kunne kontinuerlig justere rammene rundt undervisningen for å gi studentene de utfordringene som fører til optimal utvikling.
     

               •          penneprøver
    «Penneprøve» er begrepet, utviklet på Den danske filmskolen, som brukes for alle felles produksjonsøvelser (med unntak av eksamensfilmen). Hensikten bak begrepet «penneprøve» er å synliggjøre at dette er ikke ferdige produkt, men skisser man gjør før man går løs på det endelige verket for å prøve ut ideer, konsepter, utvikle ferdigheter, osv., osv.
    Det hører med til Penneprøven at man må være meget tydelig på hva man ønsker å oppnå med akkurat denne prøven, og det er ikke hensikten at den skal vises i offentligheten på noe tidspunkt. Studentene er ofte mer villig til å tørre å feile når de vet at dette aldri skal vises noe annet sted enn i undervisningssammenheng, og det er særdeles viktig at studentene tør å begå feil i disse øvelsene. Poenget med denne typen øvelsesproduksjon er ikke at studentene skal lage film, men at de skal lære å lage film.
    Oppfølging fra læreren blir særdeles viktig i denne sammenheng. Underveis i en øvelse må lærerne følge opp sine studenter, både enkeltvis og i triangel og team. Utfordringen er å ikke vise hva som bør gjøres, men å spørre kritiske spørsmål som får studentene til å reflektere over de valgene de gjør og dermed mer bevisst på de kreative og praktiske konsekvensene av disse valgene.
    For eksempel, et utsagn av typen “her bør du gjøre…” kan i verste fall hemme studentens utvikling og vil uansett frata studenten muligheten til å lære av egene feil, mens spørsmål som “Hva håper du å oppnå her?” etterfulgt at “I så tilfelle, tror du dette valget hjelper deg oppnå din hensikt? Har du tenkt på…?” vil føre til økt refleksjon og dypere læring.
     

               •          hensiktserklæringen
    For at den enkelte student skal få maksimalt faglig utbytte av hver enkelt Penneprøve må hver skrive sin egen hensiktserklæring. Hensiktserklæringen tar utgangspunkt i oppgaveteksten og beskriver hvordan studenten vil løse oppgaven og hva studenten ønsker å oppnå i sin egen faglige og kunstneriske utvikling innenfor de rammene som er satt i oppgaven.
     

               •          triangelsamarbeid
    Den norske filmskolen bruker triangelmetoden (beskrevet i detalj i et dokument fra CILECT, den internasjonale foreningen for filmskoler her, og i to nettartikler man finner herog her), og studentene skal jobbe i triangelsamarbeide i alle produksjoner. Et triangel bestående av Manus, Regi og Produsent har vært i bruk i mange skoler og land i lengre tid nå, men på Den norske filmskolen har vi utvidet dette til å inkludere triangel 2 (Regi, Foto, PD) og triangel 3 (Regi, Klipp, Lyd) også.
     

    planlegging: studieplaner fremover

    Det er i de faglige samlingene skolen legger rammene for utdanningsplanene det neste skoleåret, i tillegg til at vi gjennomgår det kommende semester i detalj. Innenfor de pedagogisk/didaktiske rammene vi har er det mange veier til å nå læringsmålene. Blant disse er forskjellige workshops som kan gå på tvers av linjer og triangler, og diskusjon om hva slags fellesundervisning er nødvendig. I tillegg legges rammene for Penneprøvene i kommende semester.

    Diskusjoner rundt studieplanene bygger mye både på Filmskolens tidligere planer og lærernes faglige kunnskap og kjennskap til sine studenter. Selv om tidligere kulls semesterplaner ofte legger føringer på kommende semester er det meget uvanlig å gjenta nøyaktig hva som har vært gjort før. Det aller viktigste er å legge en plan som vil føre til den optimale utvikling for den gruppe studenter som er i hus.

    ressursbruk

    Filmskolens ressurser er relativt sjenerøse, men ikke ubegrenset. Vi har et felles ansvar for at mest mulig av de økonomiske ressursene kommer studentene til gode, og dette skal sikres gjennom god planlegging. I tillegg er fasiliteter, teknisk utstyr, og personale begrensede ressurser som skal fordeles på en god måte.

    Det settes alltid av tid i de faglige ukene til å diskutere fordeling av ressurser, og det er viktig for skolens effektivitet og samhold at alle ansatte – faglig, teknisk og administrativ – har en felles forståelse for dette.

    faglig-teknisk-administrativt samarbeide

    Alle ansatte har daglig kontakt med studentene på Den norske filmskolen, og er på en eller annen måte involvert i studentenes utdanning. For at alle skal kunne møte studentene mer eller mindre likt er det viktig med godt samarbeide og god kommunikasjon.

    Teknisk avdeling har, blant annet, ansvar for både de tekniske ressursene i undervisningsrom, klipperom, etterarbeide og studioene, og for utstyrslageret. Det de forvalter er de ressursene det er mest press på (av naturlige årsaker), og et godt samarbeide mellom dem og faglærere er nødvendig både for studentenes gode og for hensiktsmessig bruk av og belastning på ressursene.

    Selv når det bare er ett kull, men spesielt når det er to i hus, er det et voldsomt press på utstyr; studenter har en tendens til å se sine egne behov løsrevet fra en større sammenheng. Realiteten er at all ressursbruk på Filmskolen må sees i en større sammenheng som omfatter både hva som foregår til enhver tid og hva som kommer på kort og lang sikt. Uten god planlegging vil slitasjen på både folk og utstyr, og ikke minst arbeidsmiljø, kunne merkes raskt.

    Filmskolens administrasjon bistår, bl.a. studenter og fagpersonale med både håndtering av Høgskolen i Lillehammers forvaltning, og med praktiske ting som reiser, opphold, kontrakter, osv. I tillegg skal alle kostnader fra undervisningsaktiviteter, produksjonsøvelser og lignende innom administrasjonen for godkjenning og behandling før det sendes til regnskap, utbetaling osv. Her kan det også bli en stor arbeidsbelastning på meget få folk, og alle ansatte har et ansvar for å gjøre det man kan for å spre den belastningen så godt som mulig.

    Det er alltid en samling med alle ansatte i løpet av den faglige samlingsuka, hvor både visjoner og praktikk diskuteres og man kan komme frem til en felles enighet om veien videre.

    korte, praktiske kurs

    I løpet av en faglig uke settes det av tid til korte kurs for alle ansatte, som handler om rutiner og verktøy som brukes på HiL og Filmskolen. Dette kan være alt fra reiseregninger og ferieavvikling til bruk av kalender, rombooking, Dropbox, osv.

    Driftsmøter

    Hver uke samles alle faglig ansatte (som er til stede) og koordinatorer til et driftsmøte (teknisk og administrativt ansatte har sine egne, tilsvarende møter). Dette møtet handler både om praktiske saker som hva er på timeplanen denne uka og større diskusjoner om planer og pedagogikk. Det er også i disse driftsmøtene at oppgavetekstene for Penneprøvene fastsettes før de deles ut til studentene.

    Driftsmøtene er en viktig del av Filmskolens kvalitetsarbeid, og de brukes til å gjøre en kontinuerlig evaluering av studentenes utvikling, og til å justere planene for nær fremtid og notere endringer man bør se på for neste kull. De gir også mulighet for forskjellige linjer å høre hva andre gjør, og diskutere mulige samarbeidsprosjekter, og lignende.

    Penneprøvene er en gjenganger på driftsmøtesakslistene, og kollegiet diskuterer både planlegging av øvelsene og gjennomføring. Her er det mulig å dele observasjoner av studentenes prestasjoner, samt analysere effektiviteten av rammene som ble satt. Uenighet i kollegiet om hvordan ting skal gjennomføres eller håndteres diskuteres (med stor takhøyde) i driftsmøter, og det forventes at alle forholder seg til beslutninger som er tatt her og som Dekan i siste instans står ansvarlig for.

    Alle lærere uansett stillingsbrøk, som er på Filmskolen skal være med på driftsmøtene, med mindre de har fått dispensasjon fra dekan eller undervisningsleder. I tillegg er det det en representant fra teknisk avdeling og fra administrasjonen til stede.

    Sakslisten sendes ut senest dagen før møtet, og alle som har innspill til denne må sende de til undervisningsleder. Det skrives referat som sendes ut kort tid etter møtene. Lærere som ikke har vært til stede må lese disse referatene for å sette seg inn i diskusjoner og beslutninger som har vært gjort.

    Oppgavetekster

    Fra oppgaveteksten til alle Penneprøver:

    Penneprøver (PP) er obligatoriske produktionsøvelser for alle. Formålet er å oppnå håndverksmessig erfaring, å utvikle fortellertekniske ferdigheter, å utvikle kreativt samarbeide i team. Metoden er å arbeide med begrensninger, som frisetter kreativitet og fantasi. Premisser for de enkelte penneprøver skal tas helt bokstavelig – og SKAL overholdes.

    Ideen om at begrensninger fremmer kreativitet er sentral i Filmskolens pedagogikk, og den kommer særlig til syne i Penneprøvene. Oppgavene setter både de kreative og logistiske begrensningene for studenten, og gir dem en klar føring om hva de skal lage og innenfor hvilke rammer de skal lage det. Utfordringen for studentene er å finne kreative løsninger for den oppgaven de er satt, både som team og som individuelle filmkunstnere. Det er ingen særlig intensjon at de skal lykkes. Hensikten er at studentene skal utfordre seg selv og prøve ting de ikke er sikre vil lykkes – det er gjennom å prøve og feile de kan vokse som kunstnere.

    Utfordringen for kollegiet er å sette de rette begrensningene for den aktuelle studentgruppen. Blir de for stramme vil studentene stritte i mot og bruke all sin energi og kreativitet på å kjempe mot begrensningene. Blir de for løse vil studentene famle rundt og ikke kunne utfordre seg selv på en bevisst og hensiktsmessig måte.

    De fleste Penneprøver, spesielt tidlig i studieforløpet, vil ikke alltid kunne gi alle linjer en like stor kreativ utfordring innenfor eget fag. Det er derfor hensiktsmessig å gi forskjellige Penneprøver litt forskjellig fokus, og det er lærernes oppgave å se de lange linjene for å kunne motivere egne studenter til å yte maksimalt selv på penneprøver hvor det tilsynelatende ikke finnes en større kreativ utfordring for egen linje.

    Hensiktserklæringen

    Et av de meste sentrale verktøyene ved Den norske filmskolen er hensiktserklæringen. Denne inneholder den enkelte students egne intensjoner for en gitt Penneprøve eller annen øvelse og danner grunnlag for vurdering, kritisk refleksjon og bevissthet om egen læring.

    Normalt vil hensiktserklæringen ta for seg tre hovedspørsmål:

               •          Hviklet kunstnerisk resultat vil jeg oppnå? og

               •          Hvilke grep/teknikker/verktøy vil jeg anvende for å oppnå dette resultat?

               •          Hvordan skal dette bidra til min utvikling som kunstner innenfor mitt fagfelt?

    Filmteamet skriver en felles hensiktserklæring som beskriver hva de ønsker å oppnå med den ferdige filmen; alle individuelle hensiktserklæringer bør bidra til å oppnå denne felles visjonen. Det er naturlig at denne felles hensiktserklæringen ligger tett opp til regissørens, og den skal ta utgangspunkt i kondisjonene i oppgaveteksten. En felles hensiktserklæring gir hele teamet en felles visjon de kan jobber etter innenfor sine individuelle fagfelt, og gir regissøren og produsenten trygghet på at teamet trekker i samme retning.

    Den individuelle hensiktserklingen tar utgangspunkt i denne felles hensikt og legger frem, helt konkret, hvordan skal jeg bidra, innenfor mitt fagfelt, til at vi oppnår denne felles hensikt. Man skal kunne se sammenheng mellom felles hensikt og den individuelle, og faglærere og medstudenter skal i etterkant kunne se de grepene studenten har ønsket å anvende for å oppnå sin hensikt og evaluere om disse har lykkes eller ikke. I tillegg skal studenten selv kunne vurdere eget læringsutbytte fra øvelsen ved å ha vært konkret om hva man ønsket å utvikle.

    Hensiktserklæringene skrives rett før studenten skal i gang med hoveddelen av sitt eget arbeide og skal godkjennes av hovedlærer før den endelige versjonen leveres. Dette gir læreren mulighet for å sørge for at studenten gir seg selv utfordringer som kommer til å føre til en god faglig utvikling.

    Ved evaluering av den ferdige øvelse skal ikke filmen evalueres som selvstendig produkt. Det eneste interessante for Filmskolens faglærere er å evaluere resultatet opp i mot hensikten, både til teamet og den individuelle student. Om filmen ble «god» eller «dårlig» er irrelevant; vi vil evaluere i hvilken grad studenten har oppnådd egne intensjoner i løsningen av oppgaven og hva studentene lærte av prosessen de gikk igjennom for å oppnå sin hensikt.

    Ved endt øvelse sitter studenten igjen med en kritisk refleksjon om egen læring og kunstnerisk utvikling som vil gjøre studenten i stand til å takle større, mer komplekse og mer kunstnerisk utfordrende oppgaver i fremtiden.

    Timeplanen

    Akkurat som på en filmproduksjon, hvor innspillingsplanen er det dokumentet som forteller alle hvor de skal være, når de skal være der og hva de skal gjøre mens de er der, er Filmskolens timeplan det sentrale dokumentet i skolens organisering. Den inneholder all informasjon om hvem, hva, hvor og når og deles ut til alle ansatte og studenter ved Filmskolen.

    Man finner ikke fullstendig informasjon om hvert enkelt kurs eller aktivitet – det må man til kursplanen eller oppgaveteksten for å finne – men den har nok informasjon til at alle kan se hva som foregår til enhver tid.

    Timeplanen viser på et samlet sted hva hver enkelt linje bedriver på hver dag hele semesteret. Den er meget kompleks, og vanskelig å endre uten at det påvirker mange andre enn den som ønsker endringen. Samtidig er den, som en innspillingsplan, ikke hugget i sten, men et levende dokument som justeres etter behov.

    Timeplanen forvaltes av Filmskolens undervisningsleder, som er den som har oversikt over det samlede undervisningsforløpet på Filmskolen. Undervisningsleder lager utkast basert både på tidligere erfaringer og evalueringer og den progresjon det aktuelle kull har vist gjennom studiet hittil. Dette utkastet diskuteres først med dekan, så med kollegiet og alle ansatte. Etter diskusjonsrundene lager undervisningsleder den endelige versjonen til distribusjon til studenter og ansatte. Eventuelle endringer som angår flere linjer diskuteres i driftsmøter før de iverksettes, mens endringer som angår kun en linje skal godkjennes av undervisningsleder før de gjennomføres.

    En felles timeplan er et viktig verktøy for kommunikasjon mellom lærere, øvrige ansatte og studenter på Filmskolen, og for å sikre at Den norske filmskolen forblir én felles skole med syv disipliner, og ikke syv uavhengige skoler under en felles paraply.

    Kursbeskrivelsen

    Ingen aktiviteter på timeplanen kan gjennomføres før det foreligger en godkjent kursbeskrivelse.

    kursbeskrivelsens formål

    Kurser fellesbetegnelsen vi bruker på de minste enhetene i undervisningsplanene, enten de er teoretiske eller praktiske. Alle aktiviteter som workshops, forelesninger, øvelser, veiledning, reiser, praksis, oppgaver, osv. som har et pedagogisk formål faller under «kurs», og skal beskrives i en kursbeskrivelse. Et kurs kan vare i bare noen få timer, eller strekke over flere uker – avhengig av innholdet.

    Kursbeskrivelsen er essensiell i Filmskolens daglige virke, da det er det sentrale dokument vi anvender i både planlegging og kvalitetssikring av utdanningen. Noen av formålene med kursbeskrivelsen er:

               1.         Lærerens planleggingsverktøy, for å sørge for at studentene får den undervisning de er blitt lovet og har den progressjon som er hensikten.

               2.         Kommunikasjon mellom lærere der det er flere på en linje, som gir alle innblikk i studiet som helhet.

               3.         Kommunikasjon fra hovedlærer til gjesteundervisere om hva som er forvented av deres besøk. Denne kan godt utvikles i fellesskap med gjesten, men “bestillingen” skal komme fra hovedlærer.

               4.         Kommunikasjon mellom faglærer og student, for å sikre at studentene har de rette forventningene til kurset og møter forberedt på hva som skal skje.

               5.         Informasjon om praktiske og ressursmessige behov i undervisningen, slik at linjens koordinator kan arbeide med teknisk avdeling og Filmskolens administrasjon for å sørge for at undervisningens behov er ivaretatt, og ressurser kan fordeles mellom alle de som behøver dem.

               6.         Informasjon om kostnader som kan anvendes til godkjenning og budsjettering.

    Kursbeskrivelsen er dokumentet som beskriver kursets innhold, og som plasserer kurset i en sammenheng i hele utdanningen. Enhver skal kunne se på kursbeskrivelsen og enkelt se:

               •          hvor og når skjer kurset

               •          hvem er kurset for

               •          hvilket emne (evt. hvilke emner) hører kurset til

               •          hva er forventet læringsutbytte av kurset

               •          hvem er underviser / kursleder / veileder

               •          en kort beskrivelse av kurset

               •          ressursbruk, det vil si:

               ◦         tekniske behov: alt fra whiteboard eller projektor til datamaskin til større lyd- eller lyspakker

               ◦         økonomiske behov: gjestelærer, reise- og bokostnader, utstyrsleie, forbruksmateriell, osv.

               •          evalueringsform

    For lærer og koordinator er kursbeskrivelsen et nødvendig verktøy for å organisere studentenes utdanning. På enkelte linjer kommer man fort opp i over hundre forskjellige kurs, og planene – sammen med studentenes skriftlige og muntlige evalueringer – er eneste måte å sikre seg at studentene har fått den undervisning og utvikling de skal ha. For linjer med flere lærere er det også viktig at alle lærerne leser hverandres kursbeskrivelser og planlegger egne kurs som en del av en helhet.

    Filmskolens undervisningsleder samler alle godkjente kursbeskrivelsene for å holde orden på den samlede undervisning studentene får. Disse legges ut tilgjengelig for alle Filmskolens ansatte. Gjennom disse planene kan man få et overblikk over hvor studentenes utvikling bør være til enhver tid, og kommende planer og øvelser formes deretter. I tillegg brukes planene for å legge rammene for kommende kull og for å danne grunnlag for kollegiets evalueringer av skolens og eget opplegg. kursbeskrivelsene legger også rammene for undervisningsbudsjettene.

    Administrasjonen bruker godkjente kursbeskrivelser for å bestille reiser og opphold og ferdigstille kontrakter, sørge for at de blir sendt ut og underskrevet, og organisere praktiske rammer rundt som, for eksempel norske personnummer (D-nr) for utenlandske gjestelærere.

    Teknisk avdeling bruker kursbeskrivelsene for å organisere Filmskolens ressurser. Dette omfatter teknisk personale, tekniske fasiliteter som visningsutstyr i rommene, klippesuiter, grading- og miksefasiliteter, osv., og ut- og innsjekk av utstyr på lageret. Med høyt aktivitetsnivå og stor belastning både på folk og utstyr er god informasjon og organisering absolutt nødvendig for å sikre at alle studentene får tilgang til det de trenger.

    Ikke minst; kursbeskrivelsene skal også til studentene i god tid før hvert kurs slik at de kan være forberedt på det som kommer for å få best mulig utbytte. I tillegg leverer de bedre evalueringer hvis de har vært klar over formålet med kurset de skal evaluere.

    I enkelte tilfeller kan det være man vil (eller må) ha inn en gjest for å veilede studentene i en praktisk workshop eller under innspilling av en Penneprøve. Også her skal det foreligge en kursbeskrivelse; selv om dette ikke er noe man ville ansett som kurs når en lærer følger opp er det noe annet når folk kommer inn utenifra. Det skal være tydelig for gjesteveilederen hva det er de skal følge opp og hvordan, og studentene skal vite hva de kan forvente.

    kursbeskrivelsens oppbygning

    Alle kursbeskrivelser skal følge en felles mal, for å gjøre det enkelt å lese og finne frem den informasjon man trenger.

    hvor og når skjer kurset

    I sin enkleste form: dato, tid og rom. Dato og tid er selvsagt; studenter, gjester og lærere må få vite hvor og når de skal møte. I tillegg er det viktig for administrasjonen å vite når det er behov for reiser, opphold osv. og for teknisk å få vite når det er behov for deres tjenester. I nødstilfeller er det også viktig å vite hvor folk er dersom det blir nødvendig å få tak i dem.

    Dato og tid skal samsvare med dato og tid på timeplanen, og endringer må ikke gjøres uten undervisningsleders viten og godkjenning. Utdanningsplanene er et resultat av omfattende diskusjoner i kollegiet og nøye planlegging. Selv om endringer er en naturlig del av både filmproduksjon og filmskoleutdanning er det viktig å huske at endringer påvirker som oftest flere enn bare de direkte involverte.

    En «normal» arbeidsdag for studentene på Filmskolen er 0900–1600, men det er stor frihet her for lærere som vil forskyve dagen og enten starte tidligere eller slutte senere. Samtidig må man huske at dersom det er behov for teknisk eller administrativ support må evt. forskjøvet tidspunkt planlegges god tid i forveien.

    I de årene Filmskolen har to kull er rom en av de vanskeligste ressursene å forvalte. Dette gjelder spesielt i høstsemesteret, når 3. års studentene har en del undervisning mens de bl.a. forbereder seg til eksamensfilm, og 1. års studentene skal ha mye undervisning både felles og linjevis. Dette krever fleksibilitet og forståelse fra alle involvert, spesielt når det gjelder de to rommene med de beste visningsmulighetene: kinoen og visningsrommet. Eventuelle tvister løses av undervisningsleder, men det er forhåpentligvis sjelden nødvendig. Fellesundervisning har alltid prioritet.

    hvem er kurset for: deltakere

    Normalt vil dette kun være studentene på linjen (eller linjene) som deltar på kurset. I enkelte tilfeller (for eksempel, workshoppen Mystery, Surprise, Suspense) kan det også omfatte andre som skuespillerstudenter fra en av skolene vi samarbeider med.

    hvilket emne hører kurset til

    Dette er et nøkkelpunkt. Enkelt sagt: hvis kurset ikke hører til et eller flere av emnene som de er beskrevet i bachelorprogrammet så skal ikke kurset finne sted og vil ikke godkjennes. Filmskolens timeplan er så tettpakket at vi har hverken tid eller ressurser til ting som ikke føyer seg inn under våre eksisterende emner.[4]

    De fleste emnene er ganske omfattende, og det legger ikke store begrensninger på en linjes aktivitet å måtte forholde seg til emnelisten, men det tvinger lærere og koordinatorer til å tenke helhetlig på studentenes progresjon når de planlegger kurs.

    I bachelorprogrammet er det fordelt studiepoeng på alle emner. Dette er ikke for at man skal tildele studiepoeng til hvert enkelt kurs, eller telle studiepoeng underveis, men snarere en veiledning for å sørge for at man over tid planlegger kurs som ivaretar balansen mellom emnene. I motsetning til akademia hvor studenter tar emner over et begrenset tidsrom som avsluttes med en eller annen form for vurdering, er ingen av Filmskolens emner avsluttet før eksamen på slutten av 3. året. Det er eksamensfilmen sammen med et eventuelt personlig prosjekt, og samtalen med sensorene på eksamensdagen som gir grunnlag for den endelige vurderingen av den enkelte students prestasjon i alle emnene.

    hva er forventet læringsutbytte

    Filmskolens bachelorprogram følger malen laget av den europeiske Framework for Qualifications of the European Higher Education Area som kan lastes ned hergjennom den såkalte Bologna avtalen. I Norge kalles dette «kvalifikasjonsrammeverket» og forvaltes av NOKUT. Alle norske høyere utdanningsinstitusjoner – også kunstfaglige utdanninger – er forpliket til å følge dette rammeverket for å kunne beholde sin akkreditering.

    I kvalifikasjonsrammeverket deles læringsutbytte i tre deler:

               1.         kunnskap

               2.         ferdigheter

               3.         kunstnerisk kompetanse

    Kunnskapbeskriver det studenten vet eller kan, og det omfatter både teoretisk og praktisk kunnskap. I mange utdanninger et denne kunnskap selve målet med utdanningen, litt avhengig av hvordan kunnskap defineres innenfor fagfeltet, men på Filmskolen bruker vi en relativt pragmatisk definisjon hvor kunnskap er et middel for å nå målet med utdanningen. Samtidig er slik kunnskap viktig, da det er mye praktisk og teoretisk viten en student skal ha for å kunne nå sitt kunstneriske potensiale.

    Ferdigheterbeskriver hvordan studenten kan anvende sin kunnskap for å utøve sin fagfunksjon. For eksempel kan man si at en PD skal kunne noe om forskjellige arkitektoniske stilarter, men en ferdighet er å kunne anvende disse stilartene på en hensiktsmessig måte i egne planer og konstruksjoner.

    Disse to henger meget tett sammen, da alle ferdigheter bygger på kunnskap, mens hovedformålet for å gi studentene kunnskap er for at de skal utvikle sine ferdigheter. Det er viktig at beskrivelsen av de to henger sammen på kursbeskrivelsen.

    Kunstnerisk kompetansekan være en litt mindre konkret ting å ta tak i, men er samtidig det mest sentrale i kursbeskrivelsen. Enkelt forklart er det brukt i Filmskolens kunstneriske utdannelse som en beskrivelse av hvordan det enkelte kurs eller emne skal bidra til studentens økte kunstneriske kompetanse og refleksjonsnivå. Dette særdeles viktig å ha dette i tankene for alle kurs, da hovedformålet med Filmskolens utdanning er å skape mer selvbevisste og reflekterte filmkunstnere innenfor alle fagfelt.

    Eksempelvis kan man si at studentene skal ha kunnskap om kamera og optikk, de skal ha ferdigheter til å anvende denne kunnskap for å kontrollere utsnitt, dybdeskarphet, osv., og demonstrere kunstnerisk kompetanse ved å anvende sin kunnskap og ferdigheter for å skape bilder som fremmer filmfortellingens kunstneriske intensjon.

    På Den norske filmskolen, slik det er beskrevet i Studieplanen for bachelorstudiene, vil det si at alle studenter oppnår følgende læringsutbytte:

    Overordnet læringsutbytte, Bachelor of Fine Arts, Den norske filmskolen

    Kunnskap

    Ferdigheter

    Kunstnerisk kompetanse

    Kandidaten har:

    Kandidaten kan:

    Kandidaten oppnår:

    bred kunnskap i filmfortelling, herunder dramaturgi og audiovisuell fortelling

    realisere kunstnerisk intensjon på et profesjonelt nivå innen eget fagfelt

    å formidle kunstnerisk intensjon på et profesjonelt nivå innen eget fagfelt

    bred kunnskap i filmens fortellertradisjoner og estetikk

    benytte håndverksmessige verktøy og bruksmodeller, for utøvelse av eget fagfelt

    å jobbe målrettet og selvstendig og sammen med andre i et profesjonelt team i gjennomføringen av et felles kunstnerisk prosjekt

    kunnskap om verktøy som benyttes innen eget fagfelt

    utøve og beherske egen fagfunksjon i et profesjonelt team

    å forholde seg reflektert til eget fag og til yrkesetiske problemstillinger

    Igjen kan man si at hvis et kurs ikke bidrar til studentens økte kunstneriske utvikling skal det ikke være med i studentens utdanning. Samtidig vil det for alle linjer finnes mer eller mindre tekniske kurs hvor det muligens ikke er en element av kunstnerisk utvikling i det enkelte kurset; her er det viktig å synliggjøre hvordan den kunnskap og ferdigheter dette kurset gir vil anvendes for å øke studentens kunstneriske kompetanse på sikt.

    hvem underviser / veileder

    Hvilken lærer eller gjestelærer er det som har ansvar for å levere kurset. I de tilfeller hvor underviser er en av filmskolens lærere skal vedkommende også ha laget kursbeskrivelsen. I de tilfeller hvor underviser kommer utenifra skal hovedlærer ha laget kursbeskrivelsen, da dette er en form for «bestilling».

    Gjestelærere skal ha sett kursbeskrivelsen, og være kjent med hva som forventes fra Filmskolen om kurset før de skriver under på kontrakten. Det er viktig her at det er skolens lærere, som har oversikt over studentenes forløp, som setter premissene for utdanningen i slike tilfeller.

    kort beskrivelse av kurset

    Her er det en kort beskrivelse av innholdet i kurset og hvordan det vil utarte seg. Hva kan studentene forvente vil skje her: Er det forelesning med filmvisninger og korte oppgaver? Er det en praktisk workshop med spesielle utfordringer? Hva må studentene ha med seg? – f.eks. er det en utendørs workshop på vinterstid hvor de må huske å kle seg godt?

    Denne delen kan også brukes til å gi nyttig informasjon til resten av Filmskolen; f.eks. hvis det er et tredagers kurs, og det er kun behov for teknisk assistanse én av dagene, kan man skrive det her.

    Samtidig er det ikke nødvendig å gå inn i stor detalj; kort, konsist og informativt er stikkordene.

    ressursbruk

    Dette er en av de viktigste delene av kursbeskrivelsen for resten av Filmskolen. Eksempel på ting man skal ha med her er:

               1.         Gjestelærer

               ◦         Hvor mange dager?

               ◦         Hva slags transport? – tog eller fly er de vanligste. Bruk av egen bil skal kun forekomme hvor det er spesielt behov for det, og dette skal godkjennes på forhånd.

               ◦         Er det spesielle behov? – f.eks. er det en utenlandsk gjest som kommer for første gang og trenger personnummer? Mye av dette dekkes gjennom kontrakten.

               2.         Spesielle rombehov: skal man bruke egen datamaskin til å vise ting på skjerm? Er det filmvisning; hel film eller klipp? Er det viktig at rommet er organisert på en bestemt måte? Trengs det whiteboard/tavle? Må rommet tilpasses (f.eks. sette opp Kinoen til grading)? Alle disse er eksempler på ting som må planlegges med teknisk avdeling, helst før kursbeskrivelsen leveres til godkjenning.

               3.         Workshopmateriale: dette omfatter ting som forbruksmateriell til studioworkshop, klippefiler til klippeworkshop, osv., osv. Dersom dette er veldig omfattende skal det legges frem et eget dokument med budsjett (hvis det er behov), og det må ha vært diskutert med teknisk avdeling før kursbeskrivelsen leveres.

               4.         Spesielle behov: involverer kurset eksterne folk som skuespillere, snekker, brannvesen, spesialtjenester (f.eks. effektfolk), eller lignende? Er det særskilte sikkerhetsbehov? Skal det vises 35mm film? Trengs det programvare som ikke finnes på filmskolens maskiner i dag? Alt som er «utenom det vanlige» bør skrives ned.

               5.         Utstyr: trenger workshoppen utstyr? Alt fra DV-kamera og enkelt lydutstyr til kamera- og lyspakke til store eksteriørlyssettinger må avtales med teknisk avdeling slik at de kan forberede og planlegge bruken. Det er viktig å være så konkret og detaljert som mulig. Dersom det er en omfattende liste, skal man legge ved et eget dokument hvor behovene beskrives i detalj. I noen tilfeller vil utstyrsbehov utløse en kostnad – hvis det må leies utstyr, hvis film skal til labben, osv. Det er viktig å synliggjøre dette. Slike kostnader skal også godkjennes av Filmskolens ledelse.

    evalueringsform

    Det finnes en mal for kursevalueringer på Filmskolen, som brukes i all fellesundervisning og til Penneprøver. Alle linjer oppfordres til å bruke samme mal, men står fritt til å modifisere den dersom det er nødvendig.

    I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en kort muntlig evaluering enten i gruppen eller individuelt. Dette gjelder spesielt som en underveisevaluering i et lengre forløp. I slike tilfeller er det viktig å skrive et referat.

    Alle skriftlige evalueringer og referat fra muntlige evalueringer skal leveres inn til Undervisningsleder senest 14 dager etter kursets slutt. Hovedlærer / koordinator må gjerne beholde en kopi.

    Evalueringen

    I løpet av en 3-års periode på Den norske filmskolen vil studenter skrive mange evalueringer – av kurs, workshops, øvelser og semesterforløp. De fleste av disse evalueringene er korte og konsise men enkelte kan bli ganske omfattende.

    Blant de forskjellige ting som evalueres er:

               1.         All timeplanlagt undervisning, uansett om det er korte forelesninger eller lange workshopforløp. Fokus på disse evalueringene er på det utalte læringsutbyttet for kurset og om studenten har oppnådd dette. Korte spørsmål dekker alt fra kursets struktur og underviserens effektivitet til studentenes innsats og tanker om hva de selv kunne ha bidratt med. Det ligger i utdannelsens natur at enkeltkurs ikke alltid gir stort utbytte, men over tid skal både hovedlærer og Filmskolens pedagogiske ledelse få innblikk i studentenes progresjon.

               2.         Semester som helhet. Hver linje skriver en felles evaluering av deres samlede progresjon for hvert semester.

               3.         Alle penneprøver. Etter hver penneprøve er ferdig evaluert skriver hver enkelt student en evaluering av øvelsen, forløpet, egen utvikling, utfordringer, støtte fra veiledere, osv. Disse leses kun av Dekan og Undervisningsleder og oppsummeres for kollegiet i etterkant. Her vil man bl.a. se om kullets utvikling møter de forventninger der er til dem.

    I tillegg til disse skriftlige evalueringene har den enkelts student kontinuerlige samtaler med sin hovedlærer hvor egen utvikling evalueres, og de store fellesevaluerinene av Penneprøvene er omtalt i avsnittet om penneprøver.

    Evaluering av kurs er noe av det viktigste vi gjør på Filmskolen og det er en meget sentral del av læringen. En godt gjennomført evaluering vil gi lærer et innblikk i om studentene har fått det forventede utbytte av kurset, og vil være uvurderlig i planlegging av fremtidige kurs. I tillegg brukes samlede evalueringer av et forløp når planen legges for neste kull. Kontinuerlig evaluering er en nøkkel til Filmskolens suksess.

    Digitale kommunikasjonsverktøy

    Med en personalsammensetting hvor mange av de faglig ansatte er på deltidskontrakter, er gode kommunikasjonskanaler absolutt nødvendig. Det legges derfor opp til bruk av en rekke forskjellige digitale verktøy, både for å forenkle kommunikasjonsflyt og for å ha sentrale lagringsplasser for nødvendige dokumenter.

    Høgskolen i Lillehammer bruker et epost og kalendersystem basert på IBMs Lotus Notes / Domino (men dette skal skiftes ut i nær fremtid). Alle ansatte får en innføring i bruk av Lotus-systemet når de starter, og kan finner mer informasjon på IT avdelingens hjemmesider. Her er nyttig informasjon for både ansatte og studenter.

    Et særdeles viktig og obligatorisk verktøy for oss på Filmskolen er kalenderen. Det beste ved Lotus Notes er den innebyggede kalenderen; det tilbys en kort innføring i bruk av kalenderen etter behov, og det finnes gode veiledninger på ITs nettsider. Høgskolen i Lillehammer bruker også Statens digitale system for selvbetjening (ESS). På HiLs nettside står det:

    Medarbeider – selvbetjening er et elektronisk verktøy hvor den enkelte medarbeider skal registrere reiseregninger, søke om ferie og annet fravær samt vedlikeholde enkelte personopplysninger. Medarbeider – selvbetjening er en oversettelse av det engelske navnet Employee Self Service (ESS). Systemet har vært i bruk for teknisk og adm medarbeidere en stund på HiL. Fra 2012 har medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger også tatt systemet i bruk. Systemet er et “kikkhull” inn i vårt lønns- og personalsystem. Ved å innføre selvbetjening vil den enkelte medarbeider selv ha ansvar for at enkelte personopplysninger som ligger i systemet er korrekte (adresse, bankkontonummer, pårørendeinformasjon mv). Med systemet innføres elektronisk arbeidsflyt på to områder: Reiseregninger: Du registrerer reiseregningen i selvbetjeningsløsningen, denne sendes i elektronisk arbeidsflyt til en forhåndsdefinert førstegodkjenner og fra førstegodkjenner til andregodkjenner som normalt er din leder med budsjettdisponeringsmyndighet. Du får god oversikt over alle reiser som er foretatt med dato for når de er utbetalt. Fravær: Ferieønsker, søknad om permisjoner samt egenmeldinger registreres i systemet og sendes elektronisk til din leder med personalansvar. Dette reduserer også antall registreringer, og vil samtidig gi både deg og din leder muligheter for bedre oversikt. I tillegg blir det ikke lenger sendt ut lønnsslipper på papir. Dette gir en gevinst både i form av mindre behov for papirutskrift og reduserte utgifter. Du får også et lett tilgjengelig arkiv for lønnsutbetalinger og reiseregninger.

    Dette brukes – brukes – for å fylle ut reiseregninger, oppdatere personalia og bankinfo, og legge inn ferieavvikling. Vær oppmerksom på at dette bare kan gjøres når man er på HiL/Filmskolen. HiLs personalavdeling gjennomfører jevnlige kurs (vanligvis tidlig september) i bruk av dette systemet for nye ansatte (og eksisterende ansatte som ønsker en repetisjon). Informasjon om disse kursene legges ut på medarbeiderportalen på HiLs hjemmesider.

    Ellers er det en del verktøy som brukes kun internt på Filmskolen.

               1.         Dropbox er et meget anvendelig og enkelt verktøy for lagring av filer til bruk på flere datamaskiner og til deling med andre. Hvis man installerer Dropbox på en datamaskin vil filene lagt i utvalgte mapper eksistere både på maskinen og på Dropbox’ nettsider, og hver gang man gjør en endring et sted vil det synkroniseres på alle steder man har Dropbox tilkoblet. Dropbox kan installeres på alle plattformer – PC, Mac, Linux, iOS, Android, Windows Phone – og er foreløpig den suverent beste tjenesten av sin type. Det vil tilbys et «minikurs» i bruk av Dropbox for de som ønsker det.
    Alle Filmskolens timeplaner, kursplaner, dokumentmaler, referat, og dokumenter relatert til produksjoner ligger i utvalgte felles mapper på Dropbox.

               2.         Filmskolen bruker Google kalender til timeplaner ogrombookinger. Alle ansatte og studenter får en invitasjon til disse skulte kalendere, og en medfølgende veiledning. Innføring i bruk gis etter behov.

               3.         Det finnes også samlinger av nyttige artikler på Evernote. Blant annet er det en samling ressurser for Mac-brukere.

               4.         IT-avdelingen på HiL har laget en rekke gode brukerveiledninger man finner på deres wiki-sider.

    Bruk av slike verktøy er under kontinuerlig utvikling, og det vil komme oppdateringer etterhvert som det blir aktuelt.

    Videre lesing

    Artikkelen “Filmskolen ER retten til å begå feil” legger frem Filmskolens filosofi meget konsist og presist.

    Alle nyansatte på Filmskolen får en kopi av Training the Trainers, et kompendium laget for å hjelpe filmskapere kunne formidle sin erfaring og kunnskap til studenter. Dette er en meget nyttig ressurs.

    Beskrivelsen av Filmskolens Studieprogram for Bachelor of Fine Arts utdannelsen er forutsettningen for alt vi gjør (som nevnt tidligere).

    Heidi Philipsens avhandling Dansk films nye bølge : Afsæt og aftryk fra Den Danske Filmskole er meget interessant lesning for bedre forståelse for bakgrunnen til noe av Filmskolens pedagogikk. Philipsens observasjoner finnes også oppsummert i tidsskriftet 16:9

    Wikipedia-artikkelen om konstruktivisme (engelsk versjon)er et godt utgangspunkt for de som vil sette seg mer inn i denne pedagogiske teorien. I tillegg kan de som vil sette seg mer inn i de teoretiske fundamentene til Filmskolens pedagogikk lese, blant annet:

               •          John Dewey, Democracy and Education

               •          Lev Vygotsky, “ Interaction between learning and development” i Mind and Society

               •          John Hattie, “Know Thy Impact” i Educational Leadership (2012)

    Undervisningsleder Fredrik Graver skriver omfilmskolelærerpedagogikk og relaterte emner med uregelmessig mellomrom.

     

               1.         Akademikere og filosofer har lenge diskutert definisjonen av “viten” og “kunnen” - kunnskap - som er sentralt både i akademia og i samfunnet som heltet. Hva betyr det å “vite” noe? Hvordan kan man si at man vet? Noen av debattene referes herog her.  ↩

               2.         Filmskolens studieplan oppdateres med jevnlige mellomrom, og den siste versjonen til enhver tid kan lastes ned fra filmskolens hjemmeside.  ↩

               3.         «(The zone of proximal development) is the difference between the actual developmental level as determined by independent problem solving and the level of potential development as determined through problem-solving and the level of potential development as determined through problem-solving … in collaboration with more capable peers. (…) (The) development can be determined only by clarifying it’s two levels: the actual developmental level and the zone of proximal development.» Vygotsky, L. S. (1978) Interaction between learning and development. From Mind in Society: The Development of Higher Psychological Processes pp. 79–91 (Cambridge, M.A, Harvard University Press).  ↩

               4.         Som nevnt over er Filmskolens studieprogram i kontinuerlig utvikling for å møte utfordringen det er å utdanne kreative filmskapere til samtidens – og fremtidens – filmbransje. Det betyr at også de emnene som undervises kan endres, men det må skje gjennom grundig analyse av utdanningen og bransjen, og etterfølgende diskusjoner om hvordan man best kan ivareta Filmskolens ansvar både overfor studentene og bransjens utvikling.  ↩

    Was this page helpful?
    Emneord (Rediger emneord)
    Sidestatistikk
    2746 view(s), 5 edit(s) and 53980 character(s)

    Kommentarer

    Du må være innlogget for å poste en kommentar.

    Legg ved fil

    Vedlegg