Was this page helpful?

Besøk hos NTNU sin Multimedieavdeling 15-16. april 2010

    Innholdsfortegnelse
    Ingen headere

     

     

     

    Referat, besøk hos Multimediesenteret NTNU
    15.04.2010 – Dag 1

     

     

    Om NTNU sitt Multimediesenter
    Multmediesenteret (http://www.ntnu.no/multimedia), heretter kalt MMS er NTNU sitt serviceorgan for opptak og formidling av forelesninger og annen videoproduksjon, herunder videomøter/konferanser, produksjon av multimedia og adminstrasjon av It’s Learning. De har også ansvaret for planlegging og installasjon av AV-utstyr i NTNU sine auditorier. I dag teller de 5-6 medarbeidere. MMS er organisert under

    MMS er et serviceorgan, men har et lite inntjeningskrav. Dette inntjeningskravet er imidlertid ikke noe som følges aktivt opp av ledelsen. Opprinnelig hadde de et større inntjeningskrav, men så ganske tidlig at dette medførte at tjenestene deres ble lite brukt internt. Dermed ble det gjort noen administrative grep som resulterte i at MMS nå er en gratistjeneste for poenggivende studier. Oppdrag som faller utenfor normal arbeidstid samt eksterne oppdrag er prissatt ikke ulikt SeLL sin prisstruktur, og sørger for å dekke det lille inntjeningskravet MMS har. Utstyr finansieres av institusjonen, og de betrakter seg som heldige som i dag kan tilby de tjenester med den utstyrsparken de har i dag. Mer om dette senere.

    Kompetansemessig er MMS sterkt på videoteknologi og medieteknologi. De har ikke fullt så mye fokus på pedagogisk bruk av IKT, men overlater dette til forelesere. De sier selv at de er mer ”doers” enn ”thinkers”.

    Jeg fikk gleden av å observere, delta og møte de som jobber der disse dagene, samt delta på produksjoner og snakke med enkeltpersoner. Avdelingen er utrolige positive til erfaringsdeling på dette feltet.

    4 av de 5 ansatte med MMS.

    MMS sin policy
    MMS har en policy som går på å møte forelesere på deres egne premisser. I praksis vil dette si at de tilrettelegger for opptak og formidling av forelesninger ut fra foreleser sine ønsker. Eks. hvis foreleser insisterer på å bruke overhead og tavle så tilpasser de teknologi og opptaksmetoder til dette.

    MMS tror dette er en av årsakene til at de har hatt suksess med de tjenestene de tilbyr. I tillegg satser de på at kunder skal få et hurtig svar på henvendelser, og har et godt system for booking av opptak og reservering av studiotid. Stikkord er service. De har sterkt fokus på at forelesere og andre kunder skal sitte igjen med følelsen av å ha hatt en god opplevelse ved innspilling og opptak av forelesninger.

    Produksjonslinjer
    MMS har valgt MediaSite (http://www.sonicfoundry.com/) som publiseringsplattform, og har i dag 3 stasjonære enheter fordelt på 3 studioer, herav ett fjernstyrt system. I tillegg har de 3 bærbare enheter for opptak/streaming ute ”i felten”. Mediasite er et forholdsvis kostbart system, men erfaringene er at produksjonslinjen er så strømlinjet med dette systemet at investeringene betaler seg selv. Dette fikk jeg selv erfare når jeg var med på opptak. Foreleser kom i studio kl. 09.00, holdt en 45 minutters forelesning, og kl. 10 var forelesningen (video, lyd og powerpoints) publisert og tilgjengelig for studenter, ferdig komprimert. Med produksjonslinjen SeLL har i dag vil jeg anslå at dette ville tatt oss ca. 4-6 timer, og resultatet ville ikke blitt så bra som det Mediasite produserer med tanke på brukervennlighet. Ut fra dette er det ikke så vanskelig å se hvorfor Multmediesenteret sine tjenester er populære; de er gratis, arbeider raskt med et minimum av byråkrati. Hos SeLL er dette en tjeneste som betales pr. time, tar lengre tid og gir en mindre fleksibel løsning.

    MediaSite Hardware i kontrollrommet til det minste studioet.

    I tillegg til MediaSite gjør de også vanlige videoopptak parallelt med tanke på publisinger til iTunesU og Podcasts. MediaSite produserer bare Windows Media, noe som ikke er kompatibelt med publisering på iTunesU.

    MMS disponerer 3 studioer; 1 lite studio med plass til 10 personer der de også gjør videokonferanser, 1 større studio med plass til 30-40 personer og 1 auditorium med plass til flere hunder mennesker. Når det gjelder opptak så er det fordelt ca. 50/50 mellom studioopptak og opptak ”ute i felten”, dvs. andre auditorier, konferanser osv.

    Minste studio, 1-10 personer. Også tilrettelagt for videokonferanser.

    Største studio, opp til 30-40 personer. Også tilrettelagt for videokonferanser.

    Screencasts og andre enkle formidlingsformer er ikke prioritert. Det er likevel en den forelesere som gjør dette på eget initiativ og bruker dette som digitale læringsobjekter i sine studier.

    Rettighetsproblematikk
    Rettigheter er et tema som MMS har løst ved at de nå inngår en skriftlig kontrakt for hver forelesning. De har utarbeidet et skjema som foreleser må undertegne der de garanterer at forelesningen ikke inneholder kopibeskyttet materiale. Hvis dette er umulig å unngå så gjør de likevel opptak, men publiseringen gjøres passordbeskyttet, som regel innenfor It’s Learning. Dvs. at man må ha passord og brukernavn på NTNU for å se forelesningen. Kontraktene ble utformet i samarbeid med NTNU sine advokater. Jeg har fått kopi av disse kontraktene.

    Når NTNU gikk ut med sin iTunesU-lansering så foregikk det et arbeid i forkant med å klarlegge rettigheter på det som skulle publiseres. Forelesninger som er gjort i etterkant av iTunesU-lanseringen er gjort ihht. kontraktene nevnt over, og er således problemfrie. Interessant nok så er det liten fokus på rettighetsproblematikk hos forelesere på NTNU. De er interessert i å dele, og ser stort sett verdiene dette skaper i form av fleksibilitet og spredning av kunnskap. Det finnes unntak, men det var veldig interessant å høre at en slik mentalitet eksisterer. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor dette er slik, hvertfall ikke nå, men interessant er det.

    For øvrig deltok MMS på rettighetskonferansen i Tromsø for en tid tilbake. De var litt i stuss over diskusjonene og problematiseringen som pågikk der. Selv om rettigheter er et utfordrende tema, ser MMS ut til å ha løst dette på en god måte. Det gjenspeiler nok mentaliteten deres om enkle, ubyråktratiske løsninger, og at de er ”doers” i stedet for ”thinkers”.

    Utfordringer
    MMS sine utfordringer er nokså like de vi opplever på SeLL. De må stadig ut i fagmiljøene og selge seg inn og informere om sine tjenester. Dette gjør de ved å invitere seg inn på fagdager etc. Likevel har de i dag mer enn nok å gjøre.

    Teknisk sett pågår det en diskusjon om lagring av opptak. Hva skal lagres, og i hvilken kvalitet? Dette er kjent problematikk på SeLL også.

    Noen forelesere er skeptisk til om formidling av forelesninger fører til lavere oppmøte på forelesninger. I slike tilfeller viser de til undersøkelser, både eksterne og egne, som viser at dette ikke er tilfelle. Jeg får kopi av disse undersøkelsene.

    Oppsummering Dag 1:
    Interessant nok så er ikke denne satsingen på formidling forankret i noe spesiell strategier fra NTNU sin ledelse ut over den generelle strategien for bruk av IKT i undervisening. MMS har startet opp og utviklet sine tjenester sten for sten, og har skapt et behov som de nå fyller. Etter hvert har ledelsen og fagmiljøene sett nytten av disse tjenestene, og har backet de opp med midler og annen støtte.

    MMS jobber i et åpent kontorlandskap med korte kommunikasjonslinjer. Etter å ha sittet og observert i et par timer fikk jeg selv bevitne hvordan ting foregår. Telefoner og mailer kommer med forespørsel om opptak. Det avtales tid og sted, og det sendes ut kontrakt for opphavsrett og bruk. Fagperson kommer så i studio eller MMS tar opptak, evt. streamer, fra forelesningsalen ved hjelp av sitt mobile utstyr. Opptaket er klar til publisering så fort forelesningen er ferdig. I løpet av prosessen så veiledes forelesere om hvordan de best kan utnytte de teknologiske muligheten som finnes, evt. ulike måter å publisere på.

    Man kommer ikke unna at det er investert mye midler i utstyr og lokaler for å få dette til. Man må også tenke på at NTNU er en institusjon med 10 ganger så mange studenter og ansatte som HiL. Imidlertid har dette ført til at de har fått etablert produksjonslinjer som er så strømlinjeformet at kostnadene pr. produksjon blir minimale. Det vi i verste fall kan bruke 1-2 dager på, eller ikke får til i det hele tatt, klarer MMS på 2 timer samtidig som de håndterer rettighetsproblematikk. Er det rart denne tjenesten er populær og mye brukt….?

    I morgen vil jeg bl.a. studere nærmere hvordan Multimedieavdelingen bistår med sin kompetanse på NTNU sine fleksible studietilbud, og hvordan de ser på gjenbruk , integerering og tilrettelegging av forelesninger med tanke på å lage læringsobjekter. Og sikkert en del annet etter at jeg får fordøyd denne dagen som har vært i overkant full av inntrykk. Har fullstendig glemt å ta bilder i dag, det kommer i morgen.


    16.04.2010 – Dag 2

    Planleggingsmøte NKUL 2010
    Jeg fikk gleden av å være flue på veggen under det siste teknisk planleggingsmøte for NKUL 2010. Her var hele NKUL-staben samlet, og det ble det tatt opp temer som bl.a. forhold til streaming og videooverføring av sesjoner. Multimedieavdelingen har totalansvaret for video- og streamingdelen av denne konferansen. I tillegg til de ansatte på MMS har de også med seg en stab med såkalte ”orakler” som tar seg av alt fra service til foredragsholdere samt tekniske oppgaver under konferansen, og er en støtteenhet for alle involverte under konferansen. Dette er den største årlige oppgaven for MMS, og møtet ga inntrykket av at det er lite om overlates til tilfeldigeheten her, og at kvalitet i videotjenestene settes i høysete. Det skinner også igjennom at de har god erfaring med slike typer arrangment, og har mulighet for å forutse faremomenter og fallgruber basert på erfaringer fra tidligere arrangement.

    Oppsummering dag 2
    Etter dette møtet holdt vi et oppsummeringsmøte der alle fra MMS deltok. Her fikk jeg innsikt i hvilke andre tjenester de yter ovenfor NTNU. Bl.a. gjør de rene videoproduksjoner, for eksempel reklamefilmer for NTNU og studier, samt forskningsformidling. De samarbeider også med NTNU sin avdeling for etter- og videreutdanning når det gjelder videoproduksjon og tilrettelegging av LMS.

    Vi snakket mye om hva som har gjort at MMS i dag er en så etterspurt tjeneste som MMS. MMS startet som SeLL med å ta betaling for alle sine tjenester, noe som førte til lite etterspørsel pga. økonomi. Den gang var MMS underlagt NTNU sin avdeling for Etter- og videreutdanning. I et forsøk på å bedre denne situasjonen ble MMS, etter eget ønske, skilt ut som et eget organ med et minimalt inntjeningskrav som nevnt tidligere referater. Dette, sammen med målrettet jobbing internt for å informere om tjenestene de tilbyr samt satsning på en stabil og profesjonell opptaks- og formidlingsplattform (MediaSite), ført til at de i dag er et mye brukt serviceorgan ved NTNU, og dermed har ledelsen tillit. En annen suksessfaktor er MMS sin policy om å møte forelesere og fagpersonell på deres egne premisser, i stedet for å forsøke å tre avanserte medietekniske løsninger ned over hode på de. I tillegg besitter de ansatte ved MMS en bred kompetanse både teknisk og pedagogisk, og er i stand til å veilede og ta regi.

    I fremtiden vil MMS jobbe for å utvide kapasitet i form av både personell og teknisk utstyr for å imøtekomme morgensdagens studenters krav til fleksible læringsformer. Det skal installeres mer fast opptaksutstyr i auditorier, samtidig som det også satses på en del fjernstyrte løsninger med video over IP. De vil også jobbe for å imøtekomme kravene som er gitt fra det offentlige om at det i løpet av 2012 skal tilbys digitale læremidler i åpne formater. Dette gjør de også i dag i form av det som legges ut på iTunesU.

    Når det gjelder spørsmålet om bruk av sosiale medier så har ikke MMS noen spesiell strategi på dette. De ser på seg selv som innholdsleverandører til ressurser som kan brukes i sosiale medier på lik linje med andre kanaler. Imidlertid samarbeider de med kommunikasjonsavdelingen om felles bruk av logoer og annet grafisk profilmaterialet for å ha et enhetlig design på det som produseres.

    Den største forskjellen på MMS og SeLL er at de ikke har totalansvar på prosjekt. De er et serviceorgan som jobber med multimediaproduksjoner. Kort sagt kan man si at MMS + NTNU sin avdeling for etter- og videreutdanning = SeLL. De anser selv det som en styrke at de er organsiert som en egen enhet, da dette gir de større frihet til å utvikle nye tjenester og få gjennomslag for innkjøp av nødvendig produksjonsutstyr. Dette gjenspeiles også i de tilsynelatende ekstremt gode arbeidsmiljøet som eksisterer på avdelingen, og iveren etter å tilby best mulige tjenester og best mulig service.

    2010-04-16 sts

     

    Was this page helpful?
    Emneord (Rediger emneord)
    • No tags
    Sidestatistikk
    2784 view(s), 6 edit(s) and 13906 character(s)

    Kommentarer

    Vis 2 av 2 kommentarer: vis alle
    Stein Tore - dette var et interessant referat! Kanskje du burde snakke med HiL sin ledelse ad Mediesite?
    Postet 12:36, 16 Apr 2010
    Ja, dette er et av de punktene vi må diskutere. Jeg tror imidlertid vi må ha en strategi og et konkret forslag på hvordan vi kan bygge en slik tjeneste og hva det vil koste og ikke minst hva HiL kan få igjen for det før vi gjør en henvendelse. Og den må være godt forankret i ledelsen på SeLL.
    Postet 14:07, 16 Apr 2010
    Vis 2 av 2 kommentarer: vis alle
    Du må være innlogget for å poste en kommentar.