Was this page helpful?

NUV Høstseminar 2010

    Innholdsfortegnelse
    Ingen headere

    Dag 1, onsdag 16.09.2010

    Studenters Digitale Ytringer

     

    Yngve Nordkvelle

     

    Punkter fra foredraget som kan være verdt å sjekke:

    • Film: Rosens Navn

    •  Petrus Ramus

    •  Lærerstudentene i Vestfold publiserer tekstene sine åpent, og har god kvalitet.
    •  Ytre seg digitalt krever trygghet!

    • ECAR-undersøkelsen

     

    Klasseledelse i et virtuelt opplæringsmiljø

     

    Kari Eldby, Høgskolen i Bodø


     

    Digital klasseromssimulator/spill for å forberede lærerstudenter på "praksissjokket". Utviklet sammen med TurboTape Games.

     

    Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanningen på nett

     

    Karsten Tillerli, UiS


     

    Oppgave: Lage en fleksibel bachelor i Sykepleie. 15 faglærere som skulle produsere faglig innhold i tillegg til andre oppgaver. Utfordringer med å bl.a. kunne produsere læremidler ved hjelp av enkle produksjonsverktøy. De valgte Adobe CS4-pakken og bruk av Flash, InDesign Og Acrobat i tillegg til MS Word.

    Andre utfordringer var bl.a teknologistøtte til studentene, underforstått studentenes IKT-kunnskaper. Studiet stilte minimumskrav til utstyr og IKT-kompetanse. Også litt motstand fra lærerne. I utviklingsprosessen så kunne lærerne sende bestilling til UiS sin multimedieavdeljng NettOp om hvilke læremidler de ville ha digitalisert.

     

    Fjernt og nært

     

    Gunnar Liestøl, UiO


     

    Utviklet ny sjanger: Situert Simulering. Bruker GPS, posisjonering, gyro osv. til å simulere en 3D-verden basert på mobiltelefonens posisjon. Viktig også å finne denne nye sjangens egenskaper og hvordan man kan utnytte disse.

    URL: Inventioproject.no/sitsim

     

     

    Dag 2, torsdag 16.09.2010

    Hvordan sikre kvalitet og en varig fortsettelse av e-læringsprosjekter?

     

    Grete O. Hole, førstelektor og Anne Karin Larsen, høgskolelektor, Høgskolen i Bergen. Erfaringer fra SW-VirCamp prosjektet. Presentasjon av utvikling av kvalitetsguide og en administrativ og finansielle modell for e-læringsstudier.

     

    Skjermforelesninger, 10-15 minutter samt virtuell bok med Creative Commons-lisens. Bruker It’s Learing som LMS. De digitale læremidlene er utviklet av Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen. Fremhever spesielt det gode og nødvendige samarbeidet mellom fagmiljø og utviklere.

     

    Læring rett i lomma, Opptak og podcast av forelesninger og digitale

     

    læringsressurser

     

    Bent Kure, seniorrådgiver Universitetet i Oslo

     

    Podcast handler om opptak, lagring og distribusjon av lydfiler. Det er IKKE live streaming.

     

     

    “Forelesningen er død – leve forelesningene!” Godt poeng mht. at når læreren sier “takk for i dag, sees neste tirsdag”, så er forelesningen (som det er lagt ned mye ressurser i) død. Så sant den ikke er gjort opptak av.

     

     

    Resultatmål ved prosjektet:

     

    • Håndbok om podcasting beregnet på UH-sektoren. Nuv.no/podcastboka
    • Etablert en produksjonslinje for podcast
    •  

      Være gjennomført en nasjonal dagskonferanse om Podcast

       

    • Være produsert x antall forelesninger ved høgskolene/universitetene

       

     

    Fire hovedformer for opptak:

     

    • Opptak av lyd

       

    • Opptak av lyd+skjermbilde

       

    • Opptak av video + lyd + skjermbilde

       

    • Opptak av video med videokamera

       

     

    Hva kreves

     

    •  PC/Mac

       

    • Mikrofon

       

    • Camtasia Studio

       

    • Webkamera

       

    • Litt pågangsmot

       

    Berkeley har 40 auditorier med automatisk opptak av lyd og skjermbilde. Godt forbilde!

     

    Undersøkelse fra UiO: 60% hadde stor nytte av Podcastene (ca. 300 av 900 studenter svarte). Skal få tak i denne J.

     

     

     

    Computer-Assisted Listening and Speaking Tutor, CALST

     

    Jacques Koreman, førsteamanuensis, NTNU

     

    Uttale og forståelse av det norske språk er vanskelig for fremmedspråklige. Samtidig er det viktig for både selvtillit og selvfølelse. Fremmedspråklige må i tillegg forstå alle norske dialekter og forskjellige uttalemåter. CALST tar hensyn til dette i språkopplæringen.

     

     

    CALST er et dataprogram som lar brukeren høre og teste seg i norske ord og uttrykk. Ca. 1000 forskjellige ord fordelt på 40 kategorier. Programmet har en integrert Tutor, representert ved en animert Avatar, som sier ordene. Dette vises også med munnbevegelser. Det finnes en egen Tutor for hver dialekt. Programmet lar deg også spille inn din egen uttale av ordene for å sammenligne med Tutors uttale. Ganske kult! Programmet benytter seg ikke av syntetisk tale, men ferdiginnspilte ord og setninger. En slags avansert utgave av programmet “Glosepugg” som undertegnede programmerte i Basic på en Commodore64 på begynnelsen av 80-tallet og solgte til medelever.

     

     

     

    eColearn: eCollaborative Learning in Norwegian industry

     

    Tero Paivarinta, professor Universitetet i Agder

     

    Denne sesjonen utgikk pga. frafall hos foredragsholder.

     

     

    Humanister i praksis

     

    Torunn Nyland, seniorkonsulent, Universitetet i Oslo

     

    Utfordring mht. til å koble akademisk kompetanse til de behov og krav arbeidslivet stiller. Undersøkelser i dette prosjektet viser at HF (Humanistisk Fakultet)-studenter som har praksis kommer seg raskere og mer forberedt ut i arbeidslivet. Tiltak i prosjektet har vært f.eks. kompetansesamtaler, integrasjon av praksisperiode som en del av utdanningen og “Vitenskapsbutikken” som formidler masteroppgaveprosjekter fra eksterne oppdragsgivere.

     

    Ulike fagmiljøer har ulik erkjennelse av at praksis er viktig. Ting tar tid!

     

     

    Fleksibilisering av studietilbud/nettstudier

     

    Hvordan jobber lærestedene med strategier og utfordringer på dette feltet? Innledninger fra noen institusjoner.

     

     

    Inge Holm, HiBo. Fleksibiliseringstiltak ved Høgskolen i Bodø:

     

    Snakket mye om viktigheten av forankring. De krever at ledelsen ved HiBo er til stede på innledende møter om fleksibiliseringstiltak, og setter også høye krav til deltagelse fra fagmiljøene. Hvis det viser seg at et er grunnlag for et prosjekt så går de i gang med å utarbeide en grundig prosjektbeskrivelse med tilhørende prosjektgruppe, styringsgruppe og referansegruppe. I utviklingsarbeidet bruker de ulike modeller for fleksibilisering. Under arbeidet med studieplaner og tiltak så bruker de mye tid på kompetansekartlegging hos fagansatte for å avdekke opplæringsbehov og/eller tilpasse digitale verktøy til fagansattes kompetanse. Viktig med samhandling og gode relasjoner til IT (teknologi) og inntakskontor (studentopptak).

     

    Har gode erfaringer med å starte fleksible kurs med en samling. Sykepleieutdanningen har 2-ukers startsamling.

     

    De ønsker seg likevel mer trykk fra fagmiljøene, og opplever ofte skepsis til tiltakene de foreslår. Men så fort prosjektet kommer i gang så virker det som om de fagansatte “ser lyset”, og hvert prosjekt ender opp som en suksesshistorie. Viktig å sette av tid og ressurser hos fagpersoner!

     

    Bruker Fronter som LMS og bruker mye tid på LMS-design og struktur.

     

     

    Fleksibilisering av studietilbud – kun på oppdrag?

     

    André Alfredsen, Høgskolen i Oslo

     

    Ser for seg at mesteparten av fleksibiliseringsprosjekter blir utført på oppdrag. Det tidligere Senter for Etter- og Videreutdanning ble nedlagt i 2005 og denne kompetansen ble heller forankret i fagmiljøene. “Overbooker” fagfolk for å kunne stå klare når oppdragene kommer slik at det er tid til utvikling.

     

     

    Nyutvikling og fleksibilisering av kompetansetilbud til vekstbedrifter.

     

    Tor-Arne Bellika, Næringsklyngeutvikler

     

    Leder en næringsklyngen IKT Grenland som består av

     

    • Bedrifter (kjerneberifter og støttebedrifter)

       

    • Akademia

       

    • Det offentlige

       

    • Investormiljøer

       

     

    Hensikten med klyngen er først og fremst å skape møteplasser for å skape vekst, utvikling og synergi. Har resultert i bl.a. et masterprogram i Open Source-utvikling, IT-bachelor og diverse studiepoenggivende videreutdanningstilbud.

     

    Han snakket også om nødvendigheten av at bedriftene blir bedre bestillere av EVU-tilbud. Dernest behovet for mer innovative leverandører med tydelig satsningsprofil.

     

     

    Diskusjon

     

    Hvordan skape begeistring for fleksibel læring i fagmiljøene?

     

    • La studenten bestemme! Skal jeg denne uken være på campus eller skal jeg denne uken være fleksibel student?

       

    • Legg fleksibilieringskompetansen ut i fagmiljøene….eller….ha sentra. Ingen fasit.
    • Møte forelesere på forelesernes premisser, for deretter å foreta en gradvis dreining mot bruk av digitale læringsobjekter. Eksempelets makt.

       

     

     

    Videovitaminer – en kilde til inspirasjon!

     

    Alex Strømme, professor, NTNU

     

    Viste eksempler på hvordan enkle videosnutter kan brukes til å trigge studenters nyskjerrighet. Han gir studentene en kort videosnutt med en oppgave før forelesninger. Dette førte til at studentene faktisk tok opp boka og forberedte seg før hver forelesning, og fikk større læringsutbytte. Virket også mer inspirerende for foreleser, som synes at det ble artigere å holde forelesning.

    En del av videoene har også gjenbrukspotensiale.

     

    Fremhevet at det ikke er nødvendig med hi-tec utstyr for å lage enkle videoer. Mobiltelefonen holder lenge! Trenger ikke en gang være siste års modell.

     

     

     

    Kort oppsummering

     

    Foredragene på konferansen omhandlet ulike prosjekter som alle har fleksibilisering og bruk av IKT i undervisning som tema.

     

    Så å si alle foredragsholdere påpeker utfordringer innenfor

    • Entusiasme og vilje hos fagpersoner
    • Innsalg av fleksibilieringstiltak i fagmiljøer
    • Utfordringer med rettighetsproblematikk
    • Viktigheten av forankring av prosessene hos ledelse

     

    Ingen nevner lenger teknologien som en begrensende faktor. Fokus ligger på god anvendelse av teknologien.

    Flere foredrag på konferansen har trukket frem viktigheten av å ha hjelp av (multi)medieenheter ved de ulike høgskolene og universitetene, og har til og med konkludert med at uten slike enheter hadde ikke utviklingsprosjekter blitt realisert (ref. Høgskolen i Bergen og Mediesenteret). Viktig å ta vare på vår multimediagruppe og bygge kompetanse på utvikling av digitale læringsobjekter og holde følge med utviklingen på området.

    Søkerseminaret på dag 1 var veldig interessant, og muligens helt nødvendig for søknadsskrivere, enten de skriver for første gang eller er drevne innen NUV-søknaer. Kriterier for søknadene endres kontinuerlig, og direkte adgang face-to-face med de som faktisk sitter å bestemmer kriteriene og forvalter midlene er gull verdt.

     

    Was this page helpful?
    Emneord (Rediger emneord)
    • No tags
    Sidestatistikk
    1996 view(s), 1 edit(s) and 33157 character(s)

    Kommentarer

    Du må være innlogget for å poste en kommentar.

    Legg ved fil

    Vedlegg

    FilStørrelseDatoLagt til av 
     programNUVseminar2010.pdf
    Program for seminaret
    107.22 kB14:00, 15 Sep 2010steinsHendelser