Was this page helpful?

Erfaringer fra Kjetil Viken, Line Kristiansen og Jørgen Yri fra prosjektet Læring Rett I Lomma

     

     

     

    Oppsummering av noen erfaringer fra Høgskolen i Lillehammer (HiL) rundt deltakelse i prosjektet ”Læring rett i lomma” 2009-2011

     

    Ved Kjetil Viken, høgskolelektor, vernepleierutdanningen

    Jeg vil her prøve å sette ord på noen av mine erfaringer med min deltakelse i prosjektet ”Læring rett i lomma”. Min deltakelse har bestått av produksjon av podcaster brukt i undervisning ved vernepleierstudiet ved HiL. Gjennom perioden hvor jeg deltok i prosjektet, laget jeg 10 podcaster som har vært rettet inn mot forskjellige emner og temaer relatert til undervisning på dette studiet.

    Når det gjelder produksjon av podcaster, var det min erfaring at dette er tidkrevende arbeid. Alle podcastene ble produsert med Camtasia og alle unntatt en var produsert med utgangspunkt i Powerpoint. Den siste podcasten var et intervju av en fagfelle. Podcastene ble laget etter stort sett samme mal, hvor jeg tok utgangspunkt i en PPT-presentasjon som jeg allerede brukte i undervisning – eller som jeg utviklet for dette formålet. Det ble deretter skrevet et manus som var veiledende for den lyden som skulle legges til den enkelte podcasten. Podcasten ble deretter spilt inn via bruk av Powerpoint og med opptak i Camtasia fra min kontorplass. Dette innebar totalt sett en produksjonsprosess med lav produksjonskostnad og med lite behov for teknisk forståelse. Hoveddelen av arbeidet besto i å lage Powerpoint og skrive manus. Det skal legges til at det forekom noen tekniske vansker under veis, spesielt i forbindelse med rendering av ferdig innspilte filer.

    Ferdige podcaster ble lagt ut på screencast.com som er en gratis opplastingsside som Camtasia har. Det ble som en del av prosjektet ønsket at jeg skulle opprette en blogg for å kunne bruke f.eks iTunes Edu som en distributør for prosjektet sine podcaster. Dette viste seg å bli tidkrevende og noe teknisk komplisert, slik at det ble ikke gjennomført.

    Det har ikke blitt foretatt noen formell undersøkelse av effekt eller mottakelse av podcastene. Tilbakemeldinger fra studentene har allikevel vært entydig positive. Ved evaluering av emner hvor podcastene har vært i bruk, har det vært rapportert at mange studenter bruker podcastene som en del av studiene sine, men dette gjelder ikke alle. Noen velger å ikke bruke disse podcastene. Det er usikkert hva grunnen til dette er. Av de som bruker podcastene som en del av forberedelse og fordøying av undervisningen, rapporter en god andel at de har sett og hørt podcastene opptil flere ganger. Studenter med lese- og skrivevansker rapporterer også at dette er til stor hjelp for deres forståelse av pensum og at dette er en god måte å tilrettelegge pensum for dem. Noen studenter gir uttrykk for at de ønsker at det kunne følge arbeidsbøker med podcastene, slik at de kan gjøre oppgaver mens de hører på podcasten.


     

    Ved Line Kristiansen, prosjektleder på Videreutdanning i Rådgivning


    Høgskolen i Lillehammer har i studiet Videreutdanning i Rådgivning (30 + 30 studiepoeng) gjort noen lyd- og videoopptak av forelesninger på samlinger. Formålet med opptakene var todelt; for det første var det et ønske om å dokumentere og tilgjengeliggjøre informasjon på to valgfrie tema som hadde undervisning parallelt på samlingen, Yrkes- og utdanningsrådgivning og Sosialpedagogisk rådgivning.  Det viste seg at flere ønsket å følge undervisningen på begge temaene fordi det var relevant for deres yrkesutøvelse og videre arbeid med oppgaver på studiet. Totalt utgjorde dette 5 lydforelesninger og 1 videoforelesning. For det andre var det et ønske fra studentene å kunne repetere fagstoffet som ble gjennomgått i etterkant av samlingene. 

      

    I tillegg til disse opptakene har det blitt produsert en dramatisering om ”En rådgivers hverdag” som en trigger til arbeid med arbeidskrav. Det ble også laget 2 miniforelesninger med opptak i studio i form av samtale mellom to fagpersoner om fagtema knyttet til studiet.

    I en mindre evaluering av studiet framkommer det at over halvparten (57,6%) av studentene syns at repetisjon av fagstoff via lydopptak har vært enten ganske bra/bra/svært bra.

     


    Ved Jørgen Yri, universitetslektor i spansk ved NTNU og Høgskolen i Lillehammer[1]

    Fem tilnærminger til bruk av DLR i undervisning.

    I denne artikkelen vil jeg kikke på fem ulike konkrete tilnærminger til bruk av digitale læringsressurser (DLR) i undervisningen og deretter å kikke nærmere på studentevalueringer av en av dem for å undersøke om det lar seg gjøre å dokumentere at DLR kan bidra til å øke studentaktiviteten i et emne.

    Hvorfor og hvordan inkludere DLR i din undervisning?

    Kanskje man i stedet for å vurdere pro/contra digitalisering av undervisningen sin heller kunne se for seg et par mer grunnleggende spørsmål: kan det du gjør bli bedre? På hvilke felt? Og hva skal du gjøre med det?

    Om du kommer til konklusjonen at DLR er noe for deg og ditt, så behøver det ikke være vanskelig å sette i gang. Det krever litt nysgjerrighet og et tema som du ønsker å formidle til noen. I universitets- og høgskolesektoren stilles det nå krav til å angi læringsmål og -utbytte for alle studier man tilbyr. Dermed kan du ta utgangspunkt i et konkret mål eller utbytte for din egen undervisning og se for deg hvordan du best mulig kunne forklart dette med dine egne ord. Gjør deretter et lydopptak av presentasjonen din og så er du underveis. 

    Pedagogisk tilnærming og konkrete eksempel. 

    Mine egne erfaringer stammer fra undervisning i spansk, og generelt for studenter ved språkkurs jeg har holdt er at det vanskelig kan bli for mye trening av lytteferdighetene. Det å forstå når noen snakker er en av de fem ferdighetene man søker å utvikle hos studentene[2], men kanskje samtidig noe av det som oftest neglisjeres, til fordel for eksempel grammatikk og faktatekster, som er lettere tilgjengelig og finnes fiks ferdig i lærebøkene.

    Gitt at du som faglærer ønsker det kan en transkribert podkastepisode[3] være utgangspunkt for øving av samtlige fem språkferdigheter, eller i hvert fall flere av dem samtidig, og her skal jeg komme inn på dette gjennom konkrete eksempel. Selv har jeg valgt å bruke videoer og lydfiler i undervisningen fordi jeg har vært ansvarlig for en rekke videreutdanningskurs for lærere, og det var et behov for undervisningsmateriale som kunne være til hjelp mellom de relativt få samlingene. Men jeg har i stadig større grad tatt i bruk de samme og andre tilsvarende ressurser også i kurs for campusstudenter, ettersom fleksibiliteten og de ulike ekstragevinstene ved denne typen læringsressurser er like relevant for flere studentgrupper. Jeg skal nå presentere fem ulike bruksområder for DLR i min undervisning:

    1. Faglig materiale som erstatter eller kommer i tillegg til lærebøker og artikler.
    2. Undervisningsvideoer som innleder til tema som skal tas opp i fellesundervisning.
    3. Hjelpevideoer til vanskelige tekster.
    4. Høytlesing av bok.
    5. Autentisk tale i spanskundervisning på begynnernivå (inkludert evaluering)

    1. Faglig materiale som erstatter eller kommer i tillegg til lærebøker og artikler

    ”…don Julián hadde en datter som var super sexy boom! – 90, 60, 90 - og som het La Caba, som champagnen, cava. For å hevne hennes tapte ære skal Julián ha sagt til muslimene at om dere hjelper meg med dette så gir jeg dere Spania. Det er en legende. Flott for Hollywood. Men uten noe teoretisk eller historisk fundament.”[4]

    Verden er stor og temaene man ønsker å dekke med et språkkurs kan være mange. Det er verken sannsynlig eller nødvendig å måtte beherske alt selv for å være en god lærer. Og om du ønsker det kan du jo hente inn bidrag direkte fra dem som er flinkere enn deg selv, via telefonintervjuer, Skype[5] eller med en opptaker i hånda.

    Eksempelet over er fra en 14 episoders føljetong, der Aurelio Ríos, en andalusisk historieforeleser, meget engasjert forteller om middelalderens arabiske Spania og sporene som finnes den dag i dag. Via transkripsjoner og tilrettelegging fra min side har dette blitt en del av spanskkurset til flere grupper spanskstudenter, med fokus både på språk, kultur og Spanias historie. Opptakene ble gjort under en studietur, og han som fikk oppdraget var en av de lokale foreleserne[6]. Dette bidro til å få inn en stemme som på eget vis kunne forklare studentene noe som jeg selv ikke var i stand til. Samtidig kunne opptakene med denne foreleseren brukes i ren språktrening der de kulturelle og historiske aspektene blei en bonus i stedet for hovedpoenget.

    I klasserommet har jeg brukt intervjuene med Aurelio Ríos som lyttetrening, der studentene først får utdelt konkrete spørsmål og deretter lytter til opptaket med det for øyet å besvare akkurat det de blir spurt om, og heller ikke mer. På den måten trener man på å lytte etter spesifikk informasjon, altså på å forstå detaljer gjennom at man kjenner en kontekst, men kanskje ikke forstår hvert ord som blir sagt. Videre må de forklare for medstudenter og foreleser hva de har kommet fram til, og dermed trener man også på både muntlig produksjon og samhandling, i tillegg til lyttingen. Dersom man så deler ut en transkripsjon av teksten og ber dem om å skrive et kort resymé av hva de hadde misforstått, men som de fikk oppklart av å lese transkripsjonen så har man øvet på samtlige fem språkferdigheter kun med utgangspunkt i én enkelt podkast.

    Videre har jeg brukt intervjuene med Ríos som supplement til pensum, som erstatning for pensum, som rene lytteøvelser etterfulgt av skriftlig produksjon og som tema for nettmøter med studenter via Skype. Som regel bruker jeg aktivt bare en eller to av episodene, og overlater til de som er interessert å benytte seg av resten.

    2. Undervisningsvideoer som innleder til tema som skal tas opp i fellesundervisning

    Når man har en serie med forelesninger eller undervisningstimer så setter man seg mål for hva som skal stå igjen som læringsutbytte for studentene. I gjennomføringen av dette blir en undervisningsplan et sentralt redskap, og noe av det man ofte ønsker er jo å få mest mulig ut av den begrensa tida man har sammen med studentene. Da er studentenes egne forberedelser essensielle: jo mer de lærer seg hjemme, jo mer kan vi komme gjennom i forelesningen. Slik er i alle fall teorien. I tillegg er det jo et mål å øke studentenes interesse for faget i seg selv, skape en nysgjerrighet og et ønske i studentene selv om å lære mer. Da gjelder det å i størst mulig grad legge til rette for at den studenten som ønsker det, skal kunne forberede seg.

    I to av spanskemnene våre har vi benyttet en serie videoer som forteller noe om det som kommer i neste forelesning. Det vil si korte, relativt enkle videosnutter som tar for seg hovedtema i den neste forelesninga[7]. Her kan man legge inn problemstillinger eller konkrete spørsmål som man tar opp i neste time. Videoene legges ut ved semesterstart og det henvises i studieplanen til hvilke datoer det er meninga at hver enkelt skal brukes. På den måten har studentene en bedre mulighet både når det kommer til å møte godt forberedt og til å repetere med vår hjelp.

    Evalueringer og oppfølging av besøkstall på sidene viser at bruken av videoene er langt større i tilknytning til eksamensperioden enn underveis i semesteret. Men en god andel av studentene bruker også videoene som en del av sitt jevne arbeid med spansk, både i forbindelse med forberedelser til forelesning og når det kommer til eksamenspugg. Selv om det her i første rekke har handlet om å forklare grunnleggende grammatiske problemstillinger knyttet til to innføringskurs i spansk, så har man også her fått øve på enkelte språklige ferdigheter, da hovedsakelig skriftlig produksjon, gjennom at det i de fleste av videoene lages en oppgave som studentene skal løse før neste forelesning. I denne serien av videoer har imidlertid studieprogresjon og grammatikk vært viktigere målsetninger enn drilling av de enkelte konkrete språkferdighetene.

    Samtidig har en konsekvens av disse videoene vært at jeg i en viss grad har kunnet bruke mer tid på språklig aktivitet i timene, ettersom studentene er bedre forberedt en de ellers ville ha vært, og dermed frigjøres tid fra forklaring til praksis. Jeg har imidlertid personlig fortsatt til gode å lage så gode videoer at jeg kan erstatte forelesningene med rene praksistimer.

    3. Hjelpevideoer for vanskelige tekster

    På innføringsemner som inkluderer spanskspråklig litteratur eller fagtekster av ulik sort er det ofte (minst) et todelt læringsmål: studentene skal på samme tid heve både sin språkkompetanse og sin kjennskap til målområdet for språket som de studerer. Tekstene blir middelet i så måte, og samtidig nøkkelen for begge målene. Men ofte er de ønskede tekstene litt for vanskelige for studentmassen. Et alternativ er jo åpenbart å finne enklere tekster. Det er allikevel ikke alltid den beste løsninga. Det kan nemlig være et poeng i seg selv å ikke bare ta for seg tekster som er skrevet enkle eller tilpasset på annet vis for at studentene skal forstå. Det ligger en mye større grad av mestring i det å kunne lese gjennom en autentisk tekst, der man kanskje ikke forstår alt, men allikevel nok til å ha opplevd en form for leseglede på spansk.

    Eksempler på dette er teksten ”Mr Taylor” av den guatemalanske forfatteren Augusto Monterroso og”Los Censores” av argentinske Luisa Valenzuela[8]. Begge er på samme tid svært givende og ditto vanskelige å komme gjennom for en fersk spanskstudent. Ved arbeidet med disse to har jeg derfor laget to videoer til hver, begge på norsk.

    Den første er en introduksjon som skal hjelpe studenten med å komme gjennom det mest grunnleggende og bidra til at de første par gjennomlesningene gir litt mer mening. En enkel måte å gjøre dette på kan være å stille helt konkrete spørsmål til de ulike delene av teksten, og etter hvert som du stiller spørsmålene ber du studentene om å trykke pause og lese sjøl før de går videre. Dermed kan du avsløre svarene på dine egne spørsmål senere i videoen. På den måten får studenten raskere svar. Eller så kan du bruke spørsmålene som en målbar forventning fra din side på hva studenten skal være i stand til å snakke om når han eller hun møter til forelesning eller nettmøte. Det kan nemlig virke veldig uoverkommelig med en lang tekst på et fremmed språk dersom man kun får beskjed om ”les og så diskuterer vi den på nettmøtet til uka”. Om man derimot konkretiserer målsetningene, på samme måte som man gjør med et kurs eller en forelesningsserie, gjennom spørsmål som skal forsøkes besvart, så forenkler man prosessen for studenten. Lesetreningen blir dermed i en viss grad mer styrt av læreren, men det er min erfaring at dette hjelper studentene til faktisk å komme seg gjennom de første gangene og på den måten få et inntrykk av hva teksten handler om. Deretter følger jeg opp med samlinger eller nettmøter der gangen i historien diskuteres med utgangspunkt i spørsmålene som de har jobbet med via videoen, men denne gangen foregår det muntlig og dermed øves også ferdighetene innen lytting, muntlig produksjon og samhandling.

    Video nummer to tar for seg en mer analytisk tilnærming til novellen, for eksempel politisk situasjon, historiske omgivelser eller forfatterens oppvekst. Alt etter hva man ønsker å fremheve. Arbeidet med denne videoen foregår på samme måte som introduksjonsvideoen; først arbeider studenten hjemme på egenhånd og deretter i plenum. Gevinsten her ligger i stor grad i at det gjør det mulig å benytte en større mengde autentiske tekster på et tidligere tidspunkt i studentenes språktilegning. Eller sagt enklere: du kan være dårligere i spansk, men lese bedre litteratur, dersom du har hjelpemidler som for eksempel disse videoene.

    4. Høytlesing av bok

    Noe så enkelt som høytlesning kan ha flere gode bieffekter. Ikke bare er det hyggelig å bli lest for, men det er en inngangsport til uttaletrening og perfeksjonering av studentenes intonasjon. Det å snakke godt på et fremmedspråk handler jo som kjent ikke bare om verbbøyning og pugging idiomatiske uttrykk, men også om å få en god klang, eller ”schwung” på språket. På samme måte som en melodi er avhengig av rytmikk og tonalitet, er også god kommunikasjon på spansk avhengig av at du snakker på en måte som faktisk høres ut som spansk. Den slags er det vrient å lese seg til.

    Derfor valgte jeg å forsøke å kombinere lesetrening med muntlig produksjon og samhandling. På et innføringskurs i spansk benytter vi en lettlestbok[9] som en del av pensum og i fjor fikk jeg en av våre spanskspråklige kollegaer til å lese inn boka som jeg igjen gjorde tilgjengelig som lydsnutter i It’s Learning[10].  Vi har tidligere arbeidet med boka i gruppetimer der den diskuteres opp og ned i mente, og dette har vi fortsatt med, men vi har gjennom denne lydinnspillingen fått en ekstra dimensjon ved arbeidet.

    Studentene oppfordres til å velge ut enkelte deler av boka, kortere avsnitt, der de gjør sitt beste for å kopiere hvordan det høres ut på innspillingen. Hvordan høres det ut når oppleseren tar for seg en spørsmålssetning? Hvordan høres en lang oppramsing ut? Hvordan høres enkeltord ut, og hva med utropssetninger? Det handler ikke om å indoktrinere noen i å snakke en bestemt type spansk, ettersom det jo finnes uttallige varianter, men snarere om å plukke bort de mest blamerende norskættede uttalevarianter og setningsmelodier. Her var det viktig for meg at en person med spansk som morsmål gjorde opplesningen. For selv om jeg sjøl også snakker godt spansk, så er jeg på ingen måte morsmålsbruker i språket, og det mener jeg er et viktig hensyn.

    5. Autentisk tale i spanskundervisning på begynnernivå

    Siste eksempel, og det jeg har best dokumentert, handler om å kunne forstå den spansk som faktisk snakkes der ute i den store vide verden. Hva hjelper det å kunne bøye verb riktig dersom du ikke skjønner et ord av dagligtalen i landene du besøker? Det bør være en kampsak for alle språklærere å inkludere mest mulig hverdagsprat i undervisningen vår[11].

    Med en opptaker som en del av turoppakninga og en venn eller to i land der de snakker spansk, kan man få spilt inn mye variert materiale som kan brukes i undervisning. Noen eksempler fra min egen samling nevner jeg her, før jeg går videre: En ung myntsamler fra Galicia som forklarer deg på hvilke to grunnleggende vis menneskeheten egentlig er delt. En spanskstuderende politikvinne fra Litauen som deler erfaringer fra samarbeid mellom spansk og litauisk politivesen. En kommende biolog fra Argentina som forklarer hvorfor hans mor halvt i skjemt og halvt på alvor ikke lenger vil vite av ham. To marrokanske immigranter i Andalucía med planer for framtida. En pilgrimsjournalist i Santiago de Compostela med blikk for historien. En psykologistudent fra Cuba som er umåtelig stolt av landet sitt og aldri ville bodd noe annet sted.

    En sammensatt gjeng, som først og fremst har det til felles at de snakker spansk, de er virkelige mennesker og de har vært pensum på NTNU og Høgskolen i Lillehammer på den ene eller den andre måten i løpet av det siste halvannet året.  De har vært med på å gi ekstra liv til emner om Spanias historie, om spansk grammatikk, om den spansktalende verdens kultur og historie samt ulike innføringskurs i spansk språk. To – tre hundre studenter har allerede blitt kjent med dem og brukt dem som et av flere redskap for å lære seg bedre spansk.

    Disse er brukt som tillegg i et innføringskurs i spansk, der målet var en kombinasjon av at studentene skulle bli flinkere til å snakke spansk samtidig som jeg altså ønsket å hjelpe dem litt på vei til lettere å kunne forstå spansktalende. Hver enkelt innspilling er i tillegg utstyrt med en serie spørsmål på spansk som forbereder studenten på hva vi ønsker at de skal være i stand til å snakke om, mye på samme måte som i arbeidet med en ukjent tekst. Deretter arbeides det muntlig med ulike tilnærminger til innspillingene, alt fra oppklaringer når det kommer til innhold, ordforråd og dialektale oppklaringer: Hvor kommer intervjuobjektene fra? Snakker mange sånn som dem? Er det vanlig å ikke uttale s-en?

    For å forsøke å komme litt nærmere svaret på hvorvidt jeg gjorde noe med studieaktiviteten via denne type DLR lagde jeg et spørreskjema der 47 av studentene hjalp meg å kartlegge deres egen bruk av disse mp3-filene, og her skal jeg kommentere noen av funnene mine. 

    Bakgrunn for og evaluering av ”Autentisk tale i spanskundervisning på begynnernivå”

    Først endret vi den obligatoriske aktiviteten i emnet fra å være en diktat til å være en muntlig presentasjon der de på egenhånd må fortelle (på spansk) om et forberedt tema samt at de blir spurt om et av fem andre tema. Det selvvalgte temaet blir dermed en test på studentenes evne til å presentere noe, mens de på de andre temaene blir nødt til å vise at de evner å samtale. Studentene gjennomfører dette alene med emneansvarlig eller gruppeleder og altså ikke foran resten av gruppa.

    Utgangspunktet for denne endringen var todelt:

    1. Jeg ønsket å trekke inn en større mengde autentisk tale i undervisningen. Tvinge studentene til å lære å lytte på spansk, trene på å forstå ulike dialekter. Gamle og unge mennesker snakker ulikt. Ekte mennesker som snakker om sine liv er mer interessant og nyttig enn ferdig tilpassede skolebokeksempler.
    2. Det er en god anledning til å inkludere DLR og teste dem ut i studiesituasjoner.

    Oppgavene som studentene fikk var veldig konkrete og målene for arbeidet var tydelig definert god tid i forveien. De fikk skriftlig beskjed om både hva som ble forventet innholdsmessig samt grammatisk for at de skulle bestå. Håpet var jo dermed også at det skulle føre til at studentene jobbet mer målrettet enn ellers med å utvikle sine muntlige ferdigheter. Og mine egne erfaringer fra gjennomføringen av den muntlige obligatoriske aktiviteten var svært positive.

    Studentene var blitt ”tvunget” til å ta notater, reflektere og diskutere temaene og personene som de ble presentert for gjennom mp3-filene med intervjuer. Dette gav en utrolig mye mer spennende gjennomføring av obligatorisk aktivitet for min del, og det gav en helt annen type samtaler enn jeg har hatt tidligere i liknende situasjoner.  Tilbakemeldingene fra studentene var også nokså entydige på det feltet: det var mer spennende. Her har jeg klippet ut et par av tilbakemeldingene:

    ”Temaene er provoserende og tar opp sosiale fenomen som man kan identifisere seg med. Gjør oss også kjent med stereotypier på en humoristisk måte.”

    ”Har bodd i Spania og kjente meg igjen i begge innspillingene.”

    ”C var morsom og aktuell fordi vi er i en valgfase i livet.”

    De fleste nevnte at å inkludere disse ulike menneskene i faget gjorde arbeidet mer interessant og relevant for dem, både som studenter og mennesker. Det er noe annet å høre et faktisk reelt eksisterende menneske snakke om livet sitt enn det å høre en konstruert person snakke om tilpassede problemstillinger med et ordforråd og en grammatisk tilnærming som er perfekt tilpasset en allerede ferdig ordbok. Uforutsigbarheten og variasjonen som man får gjennom et bredt utvalg ekte mennesker kan muligens bli mer givende enn en noe som er planlagt for å passe inn i en mal. Dette igjen kan gjøre det enklere å bruke litt ekstra tid på studiet noe som igjen gir positive resultater.

    Jeg inkluderte altså innspillinger av dagligtale i et strukturert undervisningsopplegg og klargjorde hvorfor vi gjorde det. Punktvis mener jeg at evalueringen viste at den systematiske bruken av DLR har ført til:

    • Økt studentaktivitet (jmfr antall timer som ble brukt på dette arbeidet[12][13])
    • Vi har tydeliggjort viktigheten av lytte- og taleferdigheter. Det lyttearbeidet som blei gjort denne gangen var ikke et tilbud tidligere.
    • Emnet har nå en økt relevans: temaene som tas opp er ikke oppdiktede ut i fra et hensyn til en gitt grammatisk studieprogresjon. Det kan engasjere og informere i mye større grad.
    • Virkelighetsnærhet (dagligtale). Dette settes stor pris på blant studentene.

    I etterkant av arbeidet har jeg fått laget transkripsjoner av alle intervjuene, dette var noe som kom frem i evalueringene som noe studentene ønsker seg.

    Lydkvaliteten er ikke likegyldig og lengden har noe å si

    Tilbakemeldingene fra studentene på ulike kurs er nokså entydig på i alle fall et punkt: lydkvaliteten har noe å si. Selv om de fleste av dine kollegaer antageligvis vil klappe deg på skuldra uansett hva du evner å fange på ”bånd” og deretter tilgjengeliggjøre via iTunes eller bloggen din, så er studentene vokst opp med helt andre krav til hva som er akseptabel hjemmelaga kvalitet. Musikere kan for lengst lage fullgode musikkproduksjoner mer eller mindre fra gutterommet, unge filmmakere har redigeringsutstyr som gjør det mulig å få til meget godt utseende halvproffe videoer. Vi bør derfor ikke være alt for slumsete på dette området, for da kan interessen fort dabbe av i takt med irritasjonsmomentene som dukker opp på våre halvgode innspilinger. Tenk bare på deg selv: hvor lenge ville du giddet å lese på denne sida dersom bokstavene knapt var synlige? Det blir det samme med dårlig lyd.

    Sjøl har jeg som sagt gått i flere feller, til stor irritasjon for dem jeg har tvunget til å høre på. Et vifteanlegg som slår seg på i bakgrunnen en vårdag kan lage en uutholdelig bakgrunnsbrumming, og et klangfullt rom med skrapende stoler gir heller ikke gode lytteforhold. Bikkjeglam og tuting kan fungere fint som lydmessige kullisser, men samtidig irritere vettet av en student som forsøker å finne ut hva som blir sagt. Snakker du inn i mikrofonen eller peker den motsatt vei av der du prater? Er lyden rett og slett så lav at det blir tungt å høre? Mye udefinerbar støy?

    Det er en del av egen læring å bli bevisst på lyden i denne type opptak. Med litt hell har du en kyndig musiker i omgangskretsen som kan finjustere litt på de frekvensområdene som er vriene, men som en hovedregel må du passe på det meste på forhånd og akseptere at det ikke er alt som kan redigeres bort i ettertid. Samtidig er det sånn at jo bedre opptak jo mindre klipping. Både Camtasia og iPodCastudio tilbyr enkle redigeringsmuligheter, men det krever allikevel et lite hakk mer teknisk kjennskap av den som bruker det. Derfor er det naturlig nok best å gjøre ok opptak som lar seg bruke[14] uten alt for mye fram og tilbake.

    Her er noen konkrete erfaringer jeg har gjort meg i så måte:

    Snakk rett inn i mikrofonen, og sjekk opptaksnivået på forhånd hvis mulig. Du skal like oppunder det røde feltet, men helst ikke over, da kan du få en stygg digital overstyring som kun snevre kunstmusikkmiljøer vil finne interessant. Forsøk også å ha en rimelig jevn avstand mellom mikrofonen og den som snakker, så får du et jevnere volum.

    Velg et passende innspilingssted. Ujevne vegger eller gardiner hjelper mot klang. Treverk heller enn mur. Mindre vind gir mindre bråk. 

    Tenk tid. Hvor lenge orker man å høre deg prate før man går lei? Sjøl starta jeg med 45 minutters videoer, men det måtte jeg raskt revurdere. Både studenter og meg selv gikk veldig lei av så lange avsnitt. Men dette kan være noe som også handler om at mine forelesninger stort sett foregår på spansk, som igjen er et fremmedspråk for de fleste av studentene mine. I dag lager jeg ingenting lenger enn 10 minutter og helst bare fem. Det er bedre med flere korte snutter som heller er bedre forberedt og mer rett på sak. Dersom du foreleser på studentenes eget språk vil man imidlertid kunne holde noe lenger forelesninger uten at det går ut over oppmerksomheten.

    Det er selvsagt også veldig viktig å lage en kontekst der lydsnutter eller videoer føles relevant, altså at man ikke bare pøser på med nye videoer og lydfiler eller presentasjoner, uten en tanke for hvilken funksjon de skal fylle og hvilke ferdigheter de skal bidra til å utvikle.

    Avslutning

    Ikke alle lærer på samme måte. For noen sitter det de har sett og hørt bedre enn det de har måttet lese seg til. Det alene burde være et godt argument for å innføre en mye hyppigere bruk av podkasting i norsk skole og høyere utdanning. Mer lyd og bilde vil gi flere studenter tilgang på mer kunnskap. Det gjelder jo også for studenter som bor langt unna lærestedet, som er syke, har en funksjonshemming eller av andre grunner er forhindret fra å delta på ordinær undervisning.

    Strategisk sett er jo også et universitet eller en høgskole tjent med å profilere seg gjennom faglig innhold som er åpent tilgjengelig på nettet. NTNU legger ut stadig mer forelesninger på iTunes, og flere andre miljøer i Norge holder på med det samme. Fordi det pedagogisk sett gir merverdi, men også fordi det bidrar til å posisjonere institusjonen som står bak.

    Så har du fleksibiliteten for mottaker, et velkjent argument for podkasting og annen bruk av DLR. En mp3-fil eller en video er tilgjengelig nøyaktig når det passer studentene. Man kan bruke tida på buss, tog, sykkel eller fly til å få undervisning. Studenten kan selv velge når det passer å høre på dette, uten at han eller hun behøver å ta med seg noe mer enn det som vanligvis ligger i jakka. Nå er det vel ikke dokumentert at studenter automatisk tar med seg forelesningen ut i skiløypa, men muligheten eksisterer.

    Min egen erfaring har lært meg at å benytte seg mer av ulike former for fleksible digitale ressurser er en av flere måter å høyne kvaliteten på mitt eget arbeid på, samtidig som det hever den enkeltes students interesse for og innsats i faget jeg underviser i.

     

     



    [1]www.ntnu.no/ansatte/jorgeny. I prosjektperioden var jeg også ansatt som språklærer ved Høgskolen i Lillehammer. Erfaringene som presenteres i denne artikkelen er fra min praksis ved begge læresteder.

    [2]De fem språkferdighetene er lesing, skriving, lytting, muntlig produksjon og muntlig samhandling.

    [3] Podkast er kort fortalt en måte å distribuere digitale filer på. Det kan være multimediafiler, eller rene lydopptak. Et eksempel på en portal for distribusjon av podkaster er iTunes. Herfinner du NTNUs portal på iTunes.

    [5]Ved hjelp av et program som WireTap Studio kan du enkelt spille inn intervjuer gjort via Skype

    [6]Centro de Lenguas Modernas ved Universitetet i Granada.

    [7] Slik som denne.

    [8]Jeg har laget henholdsvis en Mediasite- og Camtasia-tilrettelegging for arbeid med disse to.

    [9]La chica del trenav Jordi Suris. 

    [10]Grunnet rettighetsspørsmål valgte vi å ikke legge denne ut åpent.

    [11]For flere perspektiver på dette, se Eli Marie Dranges artikkel Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i språkundervisningen fra Språk og språkundervisning nummer fire 2009.

    [12] En irriterende svakhet ved min egen undersøkelse var at jeg satte opp svarmuligheten ”1-5 ganger” på spørsmålet om hvor ofte studentene hørte på hver enkelt innspilling. Det blir jo en altfor stor avstand internt i den gruppen, der de ivrigste har fem ganger høyere innsats enn de minst ivrige.  Samtidig oppgav kun 2 % å bare høre en gang på hver innspilling. Derfor må gruppen som jeg upresist kalte ”1 – 5” forstås som ”mellom to og fem”.

    [13]77 % oppgav mellom to og fem gjennomlyttinger. Den som lyttet tre ganger til fem innspillinger som i snitt varer rundt fem minutter ville da komme gjennom 75 minutter lytting til ulike typer spansk.  20 % oppgav at de seks ganger eller mer lyttet på hver innspilling. Det betyr i teorien 150 minutter (to og en halv time) med ren lytting, i tillegg kommer refleksjon, gruppearbeid, muntlig produksjon og interaksjon. 

     

    [14] Jeg mener at en god nettforelesning ikke behøver å være feilfri for å kunne brukes. Det blir opp til enhver selv å vurdere, men det er jo mulig at man i stedet for å gjøre hele opptaket en gang til heller kan si ”beklager, det jeg mente var…”. På samme måte som i et klasserom, altså. 

    Was this page helpful?
    Emneord (Rediger emneord)
    • No tags
    Sidestatistikk
    2346 view(s), 1 edit(s) and 34881 character(s)

    Kommentarer

    Du må være innlogget for å poste en kommentar.

    Legg ved fil

    Vedlegg