Was this page helpful?

Rapport

    Læring rett i lomma

    Rapport - Læring rett i lomma

    Bakgrunn

    HiL og SeLL har deltatt i det NUV-støttede prosjektet "Læring rett i lomma" som har gått ut på å utvikle et helhetlig konsept for podcasting i læringssammenheng.

    Prosjekteier har vært Universitetet i Oslo og deltakende institusjoner har vært Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Lillehammer.

     

    Finansiering

    Prosjektet som helhet har fått tildelt 1,8 millioner fra NUV, med et krav om 1/3-dels egeninnsats.

    Av disse midlene har HiL/SeLL fått tildelt kr 132.740 kroner + 10.000 kroner til innkjøp av utstyr. Med en timesats på 700 kroner timen betyr dette at vi skal bidra med:

    • 190 timer finansiert med NUV-penger
    • 102 timer finansiert med egeninnsats

    Totalt er dette 292 timer.

    Timeregnskap egeninnsats

    egeinnsatstmer.jpg

    Det er kjøpt inn utstyr i form av mikrofoner, opptakere og programvare for kr. 7.533 kroner.

    Det er gjennomført reiser for kr. 8186 kroner.

     

    Hovedmål i prosjektet

    1. Å etablere en effektiv produksjonslinje
    2. Å prøve ut podcasting og dokumentere erfaringene
    3. Å etablere en håndbok på nett
    4. Å arrangere en konferanse

    Å etablere en effektiv produksjonslinje

    Det ble ganske tidlig i prosjektet klart at produksjonslinjene til de enkelte institusjonene som deltar i prosjektet måtte bli ulike. Dette på grunn av ulike ressurser og prioriteringer ved institusjonene. På grunn av generelt krav om innsparing ved HiL, måtte vi se oss nødt til å bruke eksisterende teknologi ved institusjonen for å etablere våre produksjonslinjer. Det var i liten grad penger til å kjøpe ny teknisk infrastruktur i form av servere, programvare og opptaksutstyr. Vi er derfor stolte av at vi klarte å komme frem til produksjonslinjer uten store investeringer som Mediasite osv.

    Vi har kommet frem til tre produksjonslinjer og disse er nærmere beskrevet i et eget kapittel nedenfor.

    Å prøve ut podcasts og dokumentere erfaringene

    Da vi henvendte oss til fagmiljøene ved HiL for å rekruttere personer som kunne bidra til å produsere og bruke podcasts i sin egen undervisning, fikk vi liten respons. Til gjengjeld var de få som ville være med veldig engasjerte! Vi endte opp med å produsere og prøve ut podcasts i fagene:

    1. Spansk for lærere (Jørgen Yri)
    2. Rådgivning (forskjellige lærere, prosjektleder var Line Kristiansen)
    3. Vernepleie (Kjetil Viken)
    4. Grunnleggende lyd (Erik Sutterud)

    Jørgen Yri har på bakgrunn av sine erfaringer skrevet en omfattende erfaringsartikkel om bruk av podcast i spanskundervisningen. Denne artikkelen skal publiseres i relevante tidsskrifter. Vi holder i disse dager med på å prøve å få den inn i Uniped-tidsskriftet.

     

    Å etablere en nettbasert håndbok for podcasting

    Vi har deltatt i arbeidet med å lage en nettbasert håndbok om podcasting. Denne håndboka skal ligge på NUV sine nettsider og skal kunne brukes av alle. HiL har fått et spesielt ansvar for:

    1. Å lage strukturen på håndboka
    2. Å skrive om planlegging av podcastprosessen (11 trinn)
    3. Å skrive om pedagogiske bruksområder

    I tillegg har vi jobbet med å utvikle veiledninger i HiL sin wiki til dette formålet. Vi ha også laget en praktisk guide som skal brukes her på HiL. Denne guiden kan du lese her (.pdf).

    Å arrangere en konferanse

    HiL har deltatt på ett møte på Gardermoen om konferanseprogrammet og ellers gitt noe innspill pr mail.

    HiL deltar med 6 personer på selve konferansen.

    Beskrivelse av HiLs opplegg for podcasting

    Hva er podcasting?

    Podcasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podcasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting) (Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Podkasting)

    Begrepet "en podkast" brukes da om selve mediefila som publiseres.

    Pedagogiske brukssammenhenger

    En podcast kan brukes i uendelige mange ulike sammenhenger samt inneholde ulike typer av fagstoff. Her har du noen ideer:

    1. Repetisjon av forelesningene
    2. Tilgjengeliggjøring for dem som var syke
    3. Forberedelse til undervisningsøkt
    4. Introdusere og motivere til nye emner eller temaer
    5. Gi feedback på arbeidskrav
    6. Publisere populærvitenskapelige foredrag
    7. Vise prosesser/instruere
    8. Forklare vanskelige begreper
    9. Kasustikker som grunnlag for PBL
    10. Faglige dialoger

     

    Produksjonslinjer ved HiL

     

    I påvente av at HiL skal åpne sin iTunesU-kanal (her må HiL ledelse beslutte bruk samt utforme policy) samt utforming av IKT-strategi som angir prioriteringer for IT-avdelingen i årene fremover, har vi utformet produksjonslinjer som ikke involverer IT-avdelingen.

    Disse produksjonslinjene er enkle og SeLL har kompetanse i å produsere etter disse. Ved å beskrive dem, håper vi at også andre ved HiL kan lage produksjoner etter disse oppsettene.

    "Endestasjonene" for bruk av podcast i disse produksjonslinjene er:

    1. Fronter
    2. Moodle
    3. Wordpress (ansatt.hil.no)
    4. iTunesEDU

    Produksjonslinjene og hvordan man går frem når man skal lage podcasts er beskrevet nærmere i denne Podcastguiden(.pdf).

     

    Du finner eksempler på mange ulike produksjoner som er gjort ved HiL lenger ned på siden.

     

    Produksjonslinje for lydpodcast

    prodlinje_lyd.jpg

     

    Produksjonslinje for lyd og bilde

    prodlinje_lydogbilde.jpg

     

    Produksjonslinje for video

    prodlinje_video.jpg

     

    Didaktisk analyse

    Som i all annen pedagogisk planlegging, er det viktig å tenke helhetlig og målrettet. SeLL bruker den didaktiske relasjonsmodellen i oppdragsanalyse, det være seg om det er snakk om å utvikle:

    1. Et helt studie
    2. Et emne
    3. En undervisningsøkt
    4. En videoproduksjon
    5. En podcast
    6. Et møte

    didrel.png

     

    Det gode med denne modellen er at den hjelper oss å tenke helhetlig. Linjene som forbinder de ulike didaktiske kategoriene viser dette. Og ringen med formålet rundt det hele, viser at hensikten med det pedagogiske tiltaket må være gjennomtenkt og omslutte de øvrige valgene.

    Når vi skal utvikle podkaster må vi gjøre oss opp en mening vedrørende mange ting. En klassisk "feil" er å gå rett på faginnholdet, styre kun etter dette og glemme de andre didaktiske vurderingene. Man må tenke helhetlig skal podkasten fremme læring på en god måte. Det er derfor viktig at man diskuterer og dokumenterer:

    1. Hva er hensikten med podcasten (altså formålet)?
    2. Hvilke mål (læringsmål/læringsutbytte) studentene skal jobbe mot ved å bruke podkasten?
    3. Hvilke deltakerforusetninger i form av motivasjon, kunnskapsnivå mm må vi ta med i beregningen?
    4. Hva bør i lys av dette bli det faglige innholdet i podkasten
    5. Hvilke rammefaktorer har vi å gjøre med (penger, tid, andre ressurser)?
    6. Hvilke arbeidsmåter skal studentene engasjeres i ved å bruke podkasten?
    7. Skal aktiviten og måloppnåelsen evalueres?

    Det avgjørende her er å se de ulike punktene i en dynamisk sammenheng, og ikke kun i en lineær sammenheng. Linjene mellom kategoriene viser til at gjør man valg på ett nivå, medfører det uomtvistelig konsekvenser på et annet nivå. For eksempel vil valg av arbeidsmåter (feks PBL) legge føringer for valg av faginnholdet i podkasten, den må inneholde åpne problemstillinger. 

    Viktige spørsmål som må besvares

    Nedenfor har vi samlet spørsmål man bør ta stilling til når man skal podcaste, basert på erfaringer gjort i IMPALA-prosjektet ved University of Leichester.

    Hva er det pedagogiske formålet?

    Det er viktig å huske på at det er det pedagogiske formålet, og ikke teknologien, som skal være utgangspunktet for podcasten.

    Nedenfor presenteres en rekke eksempler på slike formål, her finnes naturligvis flere: 

     

     

     

     

     

     

     

    Formål:

    Innhold:

    Sammenheng med øvrig undervisning:

    Å forstå komplekse fagområder i pensum.

    Vanskelige emner blir tatt opp som podcast. Studentene blir bedt om å høre denne før forelesningen.

    Støtte for å forstå og lære mer av selve undervisningen.

    Lære å bruke programvare.

    Instruksjonsvideo til dataprogram.

    Støtte praktisk trening som foregår i klasserom.

    Lære metoder for feltarbeid.

    Instruksjonsvideo og lydpodcast.

    Støtte praktisk trening som foregikk i felten.

    Å få mer ut av tilbakemelding til studentene.

    Podcaster hvor lærer gir både individuell tilbakemelding, og kommentarer på gruppearbeid.

    Forsterke læringseffekten av tilbakemelding på innleverte oppgaver.

    Innføring i nettbasert læring for førsteårsstudenter på campus.

    Podcaster hvor det gis råd angående studier og tidsplanlegging.

    Viser studentene hvordan de kan ta i bruk nettbaserte ressurser i tillegg til øvrig undervisning.

    Å dempe negative forestillinger og frykt hos studenter som deltar  i fjernundervisning.

    Lydpodcast som tar opp vanlige fordommer eller bekymringer hos studenter i samme situasjon. Podcasten blir publisert før undervisningen startet.

    Forberede studentene i håp om økt delaktighet og utbytte av undervisningen.

    Selvstendig læring fra eksisterende læringsressurser.

    Videopodcast som presenterer relevante eksempler og gjenstander fra lærestedets samlinger, feks. museumsgjenstander, anatomisamlinger mm.

    Oppmuntret til bruk av allerede eksisterende læringsressurser.

    Utvikle samarbeidsevner og styrke aktivitet og refleksjon.

    Ferske studenter får i oppgave å produsere podcasts med digitale historier.

    Oppmuntre til aktivitet, og styrke ferdigheter i samarbeid og refleksjon i starten av studieløpet.

    Utvikle samarbeidsevner og studieteknikk.

    Lærere og studenter produserer podcaster i samarbeid, hvor det formidles råd vedrørende arbeidskrav, vurderingskriterier og presentasjoner.

    Støtte utviklingen av studieteknikk og styrke evner i tilegnelse.

    Styrke refleksjonsevnen.

    Det gjøres opptak av studentenes presentasjoner av arbeidskrav, med påfølgende tilbakemelding fra klassekamerater.

    Støtte utviklingen av studieteknikk og styrke evner i tilegnelse.

    Tilegne ser ferdigheter i research, formulering, presentasjon og formidling til publikum.

    Studenter får i oppgave å produsere podcasts som tar opp aktuelle temaer innenfor fagområdet.

    Støtte utviklingen av studieteknikk og styrke evner i tilegnelse.

     


    Hvilket medium skal vi velge?

    Ut i fra formål og bruksområde velger du om podcasten kun skal bestå av lyd, eller om den i tillegg skal inneholde videoklipp, stillbilder eller annen grafikk. Vil du vite mer om de ulike typene, se eget avsnitt om dette <lenke>.

    Erfaringer har vist at podcaster bestående av kun lyd ofte blir foretrukket på grunn av den enkle teknologien, samt at lydpodcast er mindre ressurskrevende å produsere enn videopodcasts (IMPALA-prosjektet). Lærere og elever kan enkelt produsere lydpodcaster på egenhånd, men for å produsere podcaster med bildelementer, behøves også noe mer teknisk kompetanse.


    Hvilken brukssammenheng skal podcastene inngå i?

    Erfaring viser at studentenes motivasjon for å ta i bruk podcast henger tett sammen med hvor integrert disse er med den øvrige undervisningen. Hvis podcasten oppleves som tilleggsstoff og ekstraarbeid, vil studentene være mindre interessert i å ta den i bruk. Å finne ut hvordan podcasten skal henge sammen med undervisningen avhenger av det pedagogiske formålet, og bør bestemmes i forbindelse med første trinn.


    Hvem skal lage / bidra til å lage podcastene?

    Hvem som skal involveres avhenger av formålet og tilgjengelige ressurser. Det er antakeligvis vanlig å tenke at podcastproduksjon i undervisning er ensbetydende med at lærere produserer læringsmateriell. Det finnes forøvrig andre alternativer.

    I noen sammenhenger kan studentene selv produsere podcasten, eksempelvis når formålet er egen refleksjonsprosess eller å lære seg informasjonsteknologiske verktøy. Arbeidskrav kan dokumenteres i form av en podcast. Det finnes også eksempler der studenter og lærere produserer sammen, noe som blant annet gir muligheter for større kontakt og samarbeid med studenter som ikke befinner seg fysisk på lærestedet (fjernundervisning). Studenter setter pris på å høre andre studenters erfaringer, refleksjoner og meninger, enten fra klassekamerater eller studenter som har kommet lenger i studieløpet.


    Hvordan skal publiseringen av podcastene struktureres?

    Når det gjelder enkeltstående produksjoner er ikke dette en aktuell problemstilling, men om podcasten skal være del av en serie bør man på forhånd tenke gjennom hvor mange man vil lage, når og hvor ofte de skal publiseres. I noen sammenhenger faller publiseringen naturlig sammen med semesterstart, eventuelt med åpningen av et nytt emnerom i læringsplattformen man benytter. Andre ganger vil publiseringen sammenfalle med temabolker, forelesninger (før eller etter) eller spesielle oppgaver eller «begivenheter» i løpet av semesteret.

    Erfaring viser at sjansen for at studentene bruker podcastene øker hvis de publiseres med jevne mellomrom, gjerne på en fastlagt ukedag. De vil i større grad bli vant til å bruke dem, og lage sine egne rutiner for nedlasting. Det viktigste er allikevel at frekvensen og tidspunktet for publiseringen har sammenheng med den øvrige undervisningen, slik det nevnes i trinn 3.


    Skal podcastene produseres for gjenbruk eller ikke?

    I noen sammenhenger vil det være naturlig å produsere podcaster som bare kan brukes i den nåværende konteksten eller gruppen med studenter. Eksempelvis gjelder dette produkter som er knyttet opp mot aktuelle nyheter, podcaster med tilbakemeldinger og vurderinger, eller der studenter har produsert podcasten selv som en del av læringen. Når det er sagt, kan man også vurdere om nye studenter kan ha nytte av å høre eldre elevers produkter eller tilbakemeldinger, som et utgangspunkt før de setter i gang med samme oppgaver.

    På de aller fleste fagområder er mye kunnskap stabil over tid, og store deler av pensum går igjen for nye kull med studenter. Siden det å lage podcaster er knyttet til ressursbruk, blir det anbefalt å tenke nøye gjennom hvordan disse kan lages slik at hele eller deler av innholdet kan gjenbrukes. Teknologien gjør det enkelt å inkludere eldre materiell i nye podcaster senere.


    Hvor lange skal podcastene være?

    Det kan være fristende å lage lyd- eller videoklipp med lang varighet når en først er i gang. Kunsten er å begrense seg, og eventuelt dele opp innholdet og spre det over flere episoder. Å lage podcasten korte nok, krever stort fokus på det pedagogiske formålet, læringsmålene og hvordan man formulerer seg og tilrettelegger innholdet for å nå disse. Studier viser en klar sammenheng mellom lengden på podcastene, og sannsynligheten for om studentene laster ned og bruker dem. Anbefalt maksimal lengde er 10 minutter!

    Holder man seg innenfor denne grensa er det også større sjanser for at studentene hører gjennom podcastene når de har en ledig stund, for eksempel på bussen eller på joggetur. Slik kan podcastene inngå i mer dagligdags bruk sammen med musikk og radio forøvrig.

    Podcaster av lengre varighet, som et 45 minutters foredrag, krever at studenten setter seg ned og holder fokus over lengre tid. Dette kan også passe inn i det øvrige undervisningsopplegget, for eksempel som repetisjon før eksamen.


    Hva slags sjanger skal podcastene være i?

    Med stil menes graden av formalitet og type sjanger, eksempelvis monolog, intervju, diskusjoner og foredrag. Dette henger nært sammen med hvilke medier du velger å ta i bruk (trinn 2). Skal man holde studentenes oppmerksomhet gjelder det å være interessant å høre på, samtidig som en er informativ.

    Det anbefales å bruke en ikke altfor formell tone, og snakke som om man henvender seg til en liten gruppe studenter i et klasserom. Et tips for å få til dette er å lage stikkord over det man vil legge frem, for deretter å snakke seg gjennom notatene i stedet for å skrive ned ordrett hva man vi si.

    Andre metoder for å gjøre podcastene mer interessante er å innlemme andres opplevelser og meninger gjennom intervjuer, diskusjoner eller andre former for dialog.


    Hvordan skal disposisjonen i hver enkelt podcast være?

    Når man får presentert noe skriftlig har man mulighet til å se raskt over dokumentet og få oversikt over innholdet, og dermed få en anelse av hvordan man skal gripe det an. Denne muligheten mister man når noe presenteres muntlig eller audiovisuelt, hvis ikke avsenderen selv legger frem hva som skal skje på starten av presentasjonen.

    Det anbefales på det sterkeste at man i starten av podcasten forteller hva som skal presenteres, slik at lytteren får oversikt over hva vedkommende får se eller høre de neste minuttene. Dette er vanlig praksis i mange sammenhenger, som for eksempel radioprogrammer eller forelesninger. De fleste vil derfor være godt kjent med denne metoden, og kanskje også ta det som en selvfølge.

    I starten av podcasten kan det også være lurt å knytte an til læringsmål og indikere hva du forventer at studentene skal gjøre mens de lytter eller ser episoden. Hvis du ønsker at de skal ta notater, diskutere med andre eller sjekke læringsplattform eller lignende i etterkant, trenger studentene å høre dette i starten av podcasten og ikke på slutten. I de tilfellene der du ikke forventer noe annet enn at de skal høre gjennom, kan er det nyttig for studenten og få vite dette- da har vedkommende mulighet til å bruke podcasten samtidig som man gjør rutineaktiviteter som eksempelvis å gå.

    Hvis podcasten skal inngå i en serie, anbefales det at man skaper en struktur som gjentas i alle episodene. Erfaringsmessig vil studentene bli fortrolige med strukturen etter to eller tre episoder, noe som vil gjøre det enda enklere å tilegne seg stoffet.

    En mulig form for struktur, kalt «profcast», kan i korte trekk oppsummeres slik:

    • Introduksjon: oversikt over hva som skal gjennomgås. Deretter en presentasjon av en aktuell nyhet eller lignende for å engasjere studenten
    • Hoveddel: Hovedinnholdet og det pensumrelevante blir presentert og eventuelt diskutert
    • Avslutning: Avrunding og en vits eller lignende som avslutning. Sistnevnte sikrer at studentene hører ut hele episoden!


    Hvor skal podcastene publiseres?

    Det er mange måter å publisere både lyd- og videopodcast på. Utdanningsinstitusjonen din har antakeligvis egne retningslinjer for hvor og hvordan podcasten skal publiseres.

    I de fleste tilfeller er læringsplattformene et godt valg for publisering. Alle aktuelle studenter har tilgang og erfaring med teknologien, og podcastene er beskyttet med brannmurer og passord. Det har også den fordelen at studentene bruker siden til flere funksjoner enn podcast, og dermed lettere vil få meg seg nye episoder enn om de skulle ligge på en egen side eller nedlastningsprogram.

    Teknologien er også enkel for de som skal laste opp podcastene, og fungerer på samme måte som om du skulle lastet opp en powerpointfil eller tekstdokument.

    Non mulige publiseringsteder er:

    • Studiets emnesider
    • Studiets/Lærerens blogg
    • iTunesU eller iTunes EDU
    • Fronter, Moodle, eller et annet LMS


    Husk opphavsretten

    Når man skal pocaste må man være klar over regler knyttet til opphavsrett. Dette kan du lese mer om i et eget kapittel om dette.

     

    Nyttige skjemaer og maler

    Opphavsrett og publisering

    For å sikre at det ikke blir vanskeligheter knyttet til eiendomsrett av publisert materiale, bør alle lærere som lager podkaster inngå en avtale med HiL. HiL har ikke utviklet egen avtale enda, men NTNU har lengre erfaring og bruker denne:

    NTNUs mal for avtale om opphavsrett

     

    Didaktisk planlegging av podkast

    SeLLs vanlige mal for oppdragsanalyse kan brukes til å planlegge produksjon av podcast.

    SeLLs mal for oppdragsanalyse

    Eksempler fra HiL (prosjektet Læring rett i lomma)

     

    Lyd - podcaster i form av lydopptak i Spansk, HiL/SeLL (14 podcaster)

    Under ser du podcaster produsert etter produksjonslinjen for lyd, med "endestasjon" iTunesEDU.

    Podcastene publiseres først i bloggen til faglærer (Wordpress) for deretter å hentes opp i iTunesEDU.

    Wordpress

    Det er laget 14 podcaster, for det meste lyd, men også noe video.

    jorgen_blogg.jpg

     

    ITunesEDU

    Podcastene overføres fra bloggen til iTunesEDU via ekte RSS som kan leses av iTunes.

    Studentene kan laste ned filene fra både bloggen og iTunesEDU.

    jorge_EDU.jpg

     

    Lyd og bilde - podcaster i form av Camtasiaopptak, HiL-Vernepleie (11 podcaster)

    Under ser du eksempler på podcaster utviklet av Kjetil Viken på Vernepleiestudiet ved HiL. Podcastene er powerpointforelesninger, og han har brukt Camtasia Studio for å lage opptak av egen skjerm + stemme. 

    Som i eksemplet over er det brukt kombinasjonen blogg (ansatt.hil.no, som er basert på Wordpress) og iTunesEDU. Men her har faglærer brukt Camtasia som er et eget program for å lage opptak av skjerm og lyd.

     

    Råfilene ligger her: http://www.screencast.com/users/verdenvilbedras

     

    ansatt.hil.no

    Det er laget 9 podcasts i form av Camtasiaopptak. Disse er publisert på: http://ansatt.hil.no/kjetilv/ og skal publiseres i iTunesEDU i september.

     

    kjetils_blogg.jpg

     

    Podcastene har en beskrivelse

    beskrivelse.jpg

     

    Lyd - opptak av forelesninger, HiL/SeLL Rådgivning (15 podcaster)

    I Rådgivningsstudiet er det laget 15 podcaster i form av lydopptak fra forelesninger. Disse lydopptakene er publisert i Fronter-rommet til studiet.

     

    rådgivning.jpg

     

     

    Denne siden har ikke noe innhold enda. Gjør Høgskolen i Lillehammer - Wiki bedre med ditt bidrag.

    Was this page helpful?
    Emneord (Rediger emneord)
    • No tags
    Sidestatistikk
    4484 view(s), 1 edit(s) and 26904 character(s)

    Kommentarer

    Du må være innlogget for å poste en kommentar.

    Legg ved fil

    Vedlegg