Was this page helpful?

Caset som metode

    Her finner du ressurser knyttet til caset som metode. Casemetodikk kan gjennomføres i en klassisk variant eller som enklere varianter i en undervisningssekvens.

    Om case i undervisningen

    Praksisen med å bruke case i undervisningen er gammel. I 1870 begynte man å endre på undervisningspraksisen på jusstudiet. Man oppdaget nemlig at studentene ikke var dyktige nok til å løse juridiske problemstilliger. Siden det angloamerikansk lovsystemet er basert på "case law", ønsket man at utdanningen skulle gjenspeile dette. Studentene skulle derfor jobbe mer med case i undervisningen. Etter hvert spredde casemetoden seg til flere fag, blant annet businessfag.

    Når man bruker case i undervisningen, tar man utgangspunkt i åpne, autentiske problemer og situasjonsbeskrivelser knyttet til faget. Casene må være egnet til diskusjon. 
     

    Casebasert undervisning handler om å gi undervisningen en praksistilknytning. På samme måte som i PBL, skal studentene anvende fagstoffet de lærer på faktiske case. Imidlertid brukes en annen arbeidsmåte enn i PBL (mer om dette under).

    Hvis du vil leser mer om case-metodikk, eller gjennomføre et møte eller holde et foredrag om metoden, kan du ta utgangspunkt i denne Power-pointen.

    Det finnes to hovedmåter å jobbe med case på:

    1. Som enkeltinnslag i undervisningssekvenser
    2. Som et systematisk arbeid over tid, som involverer både individuelt og gruppebasert arbeid

    Hvorfor jobbe med case?

    Som nevnt i Harvard-eksemplet ovenfor, er case nyttig for å tette teori-praksisgapet som mange studenter opplever i studiene sine. Case minner om ”virkeligheten” og ved å bruke case i undervisningen, lærer studentene å tenke selvstendig og ta beslutninger i komplekse, faglige sammenhenger. De opparbeider også sin evne til å se sammenhenger og mønstre.

    I tillegg skaper casarbeid studentaktivitet som innebærer innlevelse, opplevelse og motivasjon.
    Mange studenter synes det er spennende og artig å løse caseoppgaver. 

    Hvordan lage gode case?

    Et godt case skaper gjenkjennelse! Studentene klarer å identifisere seg med caset. Et case kan være et tilfelle, hendelse eller en situasjon. Caset er virkelighetsnært og beskriver ofte noe som har hendt.

    Ofte beskriver caset en situasjon med problem(er), hvor beslutninger skal fattes. Ofte er situasjonen knyttet til flere aktører som har ulike interesser, noe som gjør beslutningstakingen krevende. Et case skal alltid ende i en åpen, uavklart situasjon. Det er studentene som skal løse caset.

    Case-kuben

    Når man skal utarbeide case, er case-kuben et nyttig hjelpemiddel. Casekuben viser at caset kan designes ut fra tre dimensjoner og slik utformes med ulike "vanskegrader".

    Skjermbilde 2010-03-15 kl. 14.33.50.pngDen analytiske dimensjonen handler om hvor krevende det er for studenten å identifisere og vurdere temaene, problemstillingene og handlingsvalgene i casen.

    Begrepsdimensjonen handler om hvilke begreper, teorier og metoder/prosedyrer som er relevante og nødvendige for å forstå og velge iverksette tiltak i den gitte situasjonen. Dette vil være relativt, men oppgaver som retter seg mot en eller to enkle begreper vurderes som enklest, - vanskeligst er case hvor begreper fra mange ulike fagområder trekkes inn.

    Presentasjonsdimensjonen handler om casets utforming og design. Er caset kort og greit, eller er det langt, omfattende, innholdsrikt? Er caset presentert gjennom flere medier?

     

    Faser i casearbeid

    For at studentene skal jobbe godt med casene, er det lurt å bevisstgjøre dem om hvilke faser casearbeidet består av. Vanligvis deler man abeidet inn i disse fasene:

    1. Problemdefinisjon
      • Hva er problemet/problemene?
      • Grupper dem
    2. Velg problem(er)
      • Problemanalyse
      • Hva handler de valgte problemene om?
    3. Løsningsarbeid
      • Skisser tiltak for å løse problemene

    Forskjellen fra PBL er blant annet at casene ikke løses i grupper (men kan selvfølgelig det), samt at det ikke er angitt en fase hvor studentene leser seg opp på fagstoff før man løser problemet.

    To ulike måter å bruke case på

    Velger du å bruke case i undervisningen, kan du gjøre dette på flere måter.

    Klassisk casemetode

    Da man innførte case i undervisningen, jobbet man gjerne etter det vi i dag kaller klassisk casemetodikk. Femgangsmåten i klassisk casemetodikk er:

    1. Lærer presenterer et case med relevante problemstillinger (f.eks via tekst og video)
    2. Studenten forbereder seg individuelt (ofte hjemme)
    3. Studentene diskuterer i smågrupper (kollokvie på skolen)
    4. Case-seminar ledes av lærer i plenum
    5. Bruker ofte resonneringsmodell

    Den klassiske metoden er gjengitt i modellen under. Som du ser, brukes mest tid på den individuelle forberedelsen og plenumdiskusjonen, minst på diskusjonen i smågrupper. Caseprosessen trekkes over tid. Kanskje fra en forelesningsøkt til neste, hvor studentene arbeider med caset i mellomperioden.

    modellcase.png

     

    Case som eksempel

    En enklere måte å bruke case på, er å bruke caset som eksempler som illustrerer faglige problemer.

    1. Lærer presenterer et case med relevante problemstillinger (f.eks. tekst, video)
    2. Caset fremstår som eksempel
    3. Deltakerne lytter til lærerens problemanalyse og løsninger
    4. Eller studenter summer sammen (jfr. aktivitetsskifte)

    Hvordan lage manus til Case-video?

    På samme måte som når man utarbeider PBL-videoer, må man finne frem til hva som er de essensielle problemstillingene i faget eller temaet som skal tas opp. Ofte finner man frem til dette hvis man tar tak i læringsmålene og diskuterer disse.

    Case-cuben kan brukes som utgangspunkt for utforming av caset. Skal videoen være hele caset, eller inngår videoen i casematerialet sammen med tekster, budsjetter, avsklipp eller annet.

    Hvis videoen skal være det eneste elementet i caset, hva vil være de viktige problemstillingene å ta opp, gitt læringsmålene? Skal manuset utarbeides med tanke på begrepskompleksitet og analytisk kompleksitet?

    Hvilke sitasjoner skaper gjenkjennelse og motivasjon hos studentene?

    Hvilke videosjangere passer til å presentere den valgte problemsituasjonen?
     

     

    Was this page helpful?
    Emneord (Rediger emneord)
    • No tags
    Pages that link here
    Sidestatistikk
    19545 view(s), 36 edit(s) and 7075 character(s)

    Kommentarer

    Du må være innlogget for å poste en kommentar.