Was this page helpful?

3. Begynn å skrive

    page not found

    Overskrift

     

    For at brukeren skal fatte interesse for en sak eller en side, må han forstå hva den handler om først. Deretter må han beslutte at dette er relevant og interessant for akkurat ham, og dekker det informasjonsbehovet han har der og da.

    En god overskrift bruker derfor relevante trigger-ord og er deskriptiv, altså at den forklarer hva saken/siden handler om. Har du for eksempel en sak om at høgskolen har ledige studieplasser gjennom Restetorget er ”Ledige studieplasser” en god overskrift, mens ”Restetorget på SO” ikke er det. (På Ansatte sider kan man tillate seg mer ”stammespråk” og mer interne vinklinger enn på den eksterne web.)

    Husk også at overskrifter kan komme opp helt løsrevet (når saken er langt nede på siden, eller er relatert til andre saker, eller som RSS-feed), og da må overskriften kunne stå alene (uten bilde og ingress) og fortsatt kunne fortelle hva saken handler om.

    ”Fiffige” overskrifter som bruker ordspill etc. er sjelden en god idé fordi man ikke kan se hva de handler om.
    En overskrift skal:

    • være meningsbærende
    • være tilstrekkelig presis
    • skape interesse
    • helst ikke innholde anførselstegn og spørsmålstegn
    • helst ikke inneholde mer enn fem ord
    • inneholde et aktivt verb så sant mulig


    Overskrifter er stort sett låst mht. skrifttype og størrelse i eZ. Husk at sideoverskrifter ikke skal gjentas.

    Eksempler på nyhetsoverskrifter:

    3_nyhetsovers.png

     

     

     

     

     

    Eksempler på saksoverskrifter:

     

    3_saksoverskr.png

    Ingress/innledning


    En ”teaser”, altså overskrift, ingress og bilde, skal samlet kunne orientere brukeren om hva saken/siden handler om, slik at brukere med dårlig tid (eller som kun er overfladisk interesserte) ikke behøver å lese hele saken/siden. De som er interesserte i å lese mer om emnet kan klikke seg inn på hele saken/skrolle ned hele siden, men også de som ikke har tid til å fordype seg vil ha fått informasjonen i hovedtrekk.

    Alt i overskrift skal kunne gjenfinnes i ingress, men mer presist
    Ingressen skal være på maks tre-fire linjer.
    Vær så konkret som mulig
    Skal besvare spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor
    Ikke bruke lenker i ingress
    Skrives med små bokstaver og normal skrifttype

    Eksempel på ”teaser”:

    Ledige studieplasser (overskrift)
    Det er fortsatt mulig å søke seg til et studium ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) med oppstart høsten 2009. Bachelor i psykologi og Årsstudium i idrett har forlenget fristen til 1. august.

    Bruk av bilder


    Ved bruk av bilder på hil.no skal vi tilstrebe bruk av bilder av glade og/eller engasjerte mennesker, gjerne i aktivitet. Bilder legges på hil.no i ingress eller i en høyreramme.

    Ved portretter bør bakgrunnen være rolig.
    På internett blir det ofte bedre med et nærbilde eller et sjangerbilde, som tåler lav oppløsning.
    Beskjær bildene og skaler dem ned.
    Gruppebilder gjør seg dessverre dårlig på web.
    Varier bildemotiv i en og samme sak.
    Ikke både farge- og sorthvitt-bilder på samme side.

    Bildeformater

    Det er viktig å velge riktig format når du skal legge ut bilder på web.

    Formater du bør bruke:

    • PNG (Portable Network Graphics)
      Bør brukes til bilder som inneholder grafiske elementer som f.eks logoer, tegninger, grafer o.l. Kan også brukes til foto, men da blir filene litt større enn med jpg.
    • JPEG (Joint Photographic Experts Group)
      Bør brukes til foto. Unngå å bruke dette formatet når du har bilder som inneholder mye grafiske elementer eller større farge flater.

    Formater du ikke bør /kan bruke.

    Eksempel:

    Comparison_of_JPEG_and_PNG.png

    Billedtekst

    Oppmerksomheten til brukeren beveger seg fra overskrift, til ingress til begynnelsen på brødtekst mot bilder og billedtekster.

    3_brukbilder.png

     

    Når du legger inn et bilde i Ez må du huske å fylle ut all nødvendig informasjon.

    Navn: Et beskrivende navn som gjør det enkelt å finne og søke etter bildet uten nødvendigvis å se det. Beskriv bildet og ikke saken.
    Plassering: Bildene skal plasseres i beskrivende foldere i billedarkiv. Da blir det enkelt å finne dem igjen og ryddig i arkivet.
    Alternativ tekst: Beskrivende tekst for blinde/svaksynte som kommer frem når du beveger musa over bildet.
    Undertittel: Billedteksten skal si noe mer enn overskrift, ingress og begynnelsen på brødteksten. OBS! Husk å endre undertittel dersom du bruker bildet i en annen sak.

    Navn på fotograf/kilde skal alltid gjengis i parentes (Foto: Fornavn Etternavn) i Navn, Alternativ tekst og i Undertekst. Legg gjerne inn aktuell lenke der du bruker en logo som illustrasjon. Sørg også for at du har rettigheter til bruk av bildet.

    Bruk små bokstaver og normal skrifttype

    Eksempel:

    Navn: Portrett Bente Ohnstad (Foto: Kirsti Hovde)
    Plassering: Ansatte
    Alternativ tekst: Portrett Bente Ohnstad (Foto: Kirsti Hovde)
    Undertittel: - Pga. økte ressurser, kan vi ta inn flere studenter enn planlagt, sier rektor Bente Ohnstad (Foto: Kirsti Hovde)

     3_Bente.png

     

     Brødtekst


    Det er ikke noe poeng å lage komplekse tekster. Skriv enkelt og selvforklarende. For å få dette til, tenk for eksempel ”Hvordan ville jeg forklart dette for en tenåring?” når du skriver.

    Poenget er ikke å undervurdere leseren, men å være så inkluderende som mulig. Må du ha en omfattende og kompleks tekst (for eksempel en forskningsrapport, en politisk utredning eller lignende) så vurder en flerleddsstrategi (se under punkt 1)

    • Begynnelsen på brødteksten skal gi en annen begynnelse enn overskrift, ingress og billedtekst – poenget er å tilby leseren flere innganger til teksten.
    • Kan bruke grep som sitat, situasjon, oppramsing m.fl.
    • I brødteksten skal en kunne gjenfinne alt som stod i ingressen.
    • Presisjonsgraden øker nedover i brødteksten.
    • Det kjedeligste settes til slutt.
    • Kunsten er å lage en fin og flytende veksling mellom direkte tale, indirekte tale, og egne beskrivelser. Variasjon gir økt lesbarhet.
    • Bruk små bokstaver og normal skrifttype

    Den omvendte pyramiden


    Å skrive og lese på web er en annen øvelse enn mange andre type publikasjoner. Brukeren av web er kresen og faller fort av lasset eller søker seg til andre sider dersom vi ikke greier å holde interessen oppe. Derfor:

    • Ta de viktigste poengene først, de mindre viktige lenger ned.
    • Lange innledninger er ikke nødvendig på web. Leseren har selv oppsøkt informasjonen basert på søk. Han vet hva han ser etter.
    • Før du skriver en nyhetssak, så spør deg selv hva som er nytt og hva som er det beste nyhetspoenget. Ved nyheter om forskning: Hva har du funnet? Skal komme først og ikke hvem som har finansiert prosjektet og hvem du har samarbeidet med.
    • Tørre saksopplysninger som likevel bør være med kan settes til slutt.
    • Sørg for at hver setning henger naturlig sammen med den neste, med sterk indre sammenheng, så sant mulig.

    Mellomtitler


    Få ting gir mer avtenning på en webside enn en massiv og visuelt ugjennomtrengelig tekstblokk. Den kommer garantert kun de mest iherdig interesserte til å orke å gå inn i overhodet. Bruk derfor luft! Del opp teksten. Legg inn avsnitt, mellomtitler, bilder og opplistinger, slik at siden visuelt sett blir åpen og mulig å trenge inn i.

    • Mellomtitler skal være meningsfylte og korte.
    • Alltid minst to mellomtitler, dersom de først brukes.
    • Maks tre-fire avsnitt mellom hver mellomtittel.
    • Et avsnitt skal være på to til fem linjer eller maks 100 ord og bare inneholde én idé eller tanke.
    • Trekk ut det viktigste som en overskrift og la det strukturere avsnittet.
    • Bruk små bokstaver og halvfet skrifttype
    • Brødtekst etter en mellomtittel kommer på neste linje og ikke med avsnitt (Shift+ enter i eZ)

    En figur sier mer enn tusen ord …


    Tekst er ikke det beste medium til å formidle alle typer informasjon. Tenk for eksempel på et værkart hvor du får masse info ved første blikk. Skulle du formidlet det samme med tekst, ville siden bli langt mer uoversiktlig og omstendelig. Vurder derfor om den informasjonen du har kan formidles på mer hensiktsmessige måter ved bruk av bilder, figurer, modeller, statistiske diagrammer eller lignende.

    Husk imidlertid at søkemotorer ikke leser grafikk – og dermed heller ikke ordene der.
    Du finner ut hva som er søkbart ved å klippe og lime teksten inn i Word eller et annet skriveprogram.

    Skriv enkelt


    Spørsmålet er hele tiden om setninger kan skrives kortere og enklere, uten å tape innhold. Forenkle eller forklar alle vanskelige ord, endre kronglete syntaks og ta bort unødige presiseringer. Varier sitatene med for eksempel fastslår, smiler, filosoferer, forteller, erklærer, fremholder, presiserer, retter, korrigerer, poengterer, framholder, snøfter, raser, jamrer...

    Bruk eksempler!

    Kildesmitte


    For å unngå kildesmitte (spor etter klippe/lime) er det lurt å skrive om saken en gang til etter å ha skrevet den første gang. Les høyt for deg selv og lytt etter om alt er begripelig, om teksten er levende og flytende og har fin rytme. Varier setningslengden. La eventuelt saken ligge over natta og les over igjen neste dag. Få andre til å lese gjennom om du har tid.

    Bruk punktmarkering


    Du kan bruke langt flere lister på web enn du ville gjort i en vanlig tekst. Punktmarkér alle lister. Bruk maks fem – ni punkter. Enkeltord på punktene står uten punktum. Lengre setninger har punktum.

    Eksempel:

    • Du kan bruke langt flere lister enn du ville gjort i en vanlig tekst.
    • Punktmarkér alle lister.
    • Bruk maks fem – ni punkter.
    • Enkeltord på punktene står uten punktum.
    • Lengre setninger har punktum.
    • Bruk små bokstaver og normal skrifttype.

    Faktaramme


    Trekk ut fakta i en egen ramme der det er naturlig (høyreramme). Bruk gjerne bilder i faktaramme.

    Om lenker
    Ved bruk av interne lenker, kan vi holde leseren lenger inne på sidene våre. Tenk derfor hele tiden lenker mens du skriver. Nevner du et studium, lenker du opp til selve studiet i Studiehåndboka. Tilsvarende for en ansatt, avdeling eller forskningsområdet. Lenke opp rapporter, lover og retningslinjer som er relevante, i tillegg til samarbeidspartneres nettsider.

    Søkemotorer liker mange interne lenker mellom sidene, og innkommende og utgående lenker til og fra andre nettsteder.

    • Lenker skal være selvforklarende av hensyn til søkemotorer, blinde og svaksynte. For eksempel fungerer Les her dårlig som lenke, mens Les mer om studietilbudet ved Høgskolen i Lillehammer fungerer bra.
    • Lenker inne i teksten er mer effektive enn lenker i lenkelister.
    • Unngå å ha flere lenker rett etter hverandre i en sammenhengende tekst. Lag da heller en liste.
    • Lengre og informative lenker fungerer ofte bedre og blir ikke så lett oversett som korte.
    • Punktum, komma og andre tegn skal ikke være markert i en lenke.
    • Teksten i lenkene skal ikke utheves.
    • Interne lenker skal åpnes i samme vindu, eksterne i nytt vindu.

    Pass opp for trykkleif!


    Det er lett å bli blind for egne feil, så lag rutiner på korrekturlesing med kolleger hvis du har muligheten til det. Husk at en skrivefeil på web ikke bare ser dumt ut for brukerne, men også gjør at søket på siden blir feil. Søker man for eksempel på ”bachelor” på hil.no, vil man jo ikke få treff på en artikkel der det er stavet ”bahcelor” …

    Annet

    • Egne vurderinger skal ikke inn. Bruk sitater (fra intervjuobjekter, undersøkelser etc.) for eventuelt å hevde meninger
    • Fortell hva en tjeneste gjør for målgruppa.
    • Unngå passive verbformer, bruk aktive verb.
    • Pass deg for substantivsjuka. Bruk verb så sant mulig.
    • “en”, “man”, “det”, "disse" og "denne, “både”, “veldig”, “helt" er unødvendige fyllord som bør ut. Erstatt fyllordene med hva det faktisk er snakk om, eller stryk de helt.
    • Hvis noe du skriver er uklart for deg, vil det garantert være uklart for leseren.
    • Bruk positive utsagn. Negative utsagn bremser lesere – de må ofte oversette til et positivt utsagn for å forstå hva det betyr.
      Eksempel:
      Feil: Ikke ring oss mellom kl. 1500 og 0600! Da er vi ikke på jobb.
      Riktig: Ring oss mellom kl. 0600 og 1500! Da er vi på jobb.
    • Pass opp for nedsettende ordbruk. For eksempel bruk "mennesker som misbruker alkohol" og ikke "alkoholikere".
    Was this page helpful?
    Emneord (Rediger emneord)
    • No tags
    Sidestatistikk
    6368 view(s), 9 edit(s) and 14784 character(s)

    Kommentarer

    Du må være innlogget for å poste en kommentar.